Talentenes kveld

Det ble litt ekstra stas i år, for Interior Motives, som bladet heter, fyller ti år, og jubileer må selvfølgelig jubileres.

Men jubileet skjedde innenfor kjente rammer: studenter over hele verdens oppfordres til å delta i forskjellige klasser, en jury bestående av ledende bildesignere (som har jobb) velger ut tre kandidater i hver kategori som så inviteres til den store festen, der navnet på vinneren i hver klasse blir gjort kjent.

Egentlig kunne dette blitt en skikkelig Se og Hør reportasje. Hvem ble helt dritings? Hvilke etablerte designere stakk av med hvilken student (ikke nødvendigvis av motsatt kjønn). Hvem ansatte hvem denne kvelden? Og så videre.

For i tillegg til å få vise frem noen av sine arbeider har jo studentene en enestående mulighet her til å presentere seg for anerkjente designere fra den globale bilindustrien.

For hit er det ikke bare dommerne som kommer nei, alt som finnes av designere i byen, kvelden før første pressedag, kommer innom. Dels for å se, men mest for å møte andre.

Og dermed har jo de unge studentene et voldsomt dilemma. For vel er det gratis drinker her, men samtidig er det viktig ikke å være alt for snøvlete i fall man fikk sjansen til å føre en samtale med en av de etablerte heltene.

Når noen av de unge også snakker et ganske dårlig engelsk, kan du regne med at en potensiell karriere har fått et års utsettelse, eller to, på grunn av kandidatens manglende evne til å finne riktig balanse mellom fristelse og fornuft.

Som vanlig var den halvmørke salen stappfull av modeller, skisser og portfolier. Og som vanlig var det noen jeg stoppet opp ved med en eneste gang.

Finske Mattia Sarti, som går på Istituto Europeo di Design i Torino, var en av dem. Dels fordi han laget glimrende tegneserieaktige skisser av ideene sine, og han tegnet akkurat som jeg husker Chris Bangle – legendarisk ex-BMW-designsjef – tegnet da han var californisk praktikantstudent hos Opel.

Han plasserte merkelige små figurer, en mus eller en flyger fra første verdenskrig på de merkeligste steder på skissene sine. Akkurat som Mattia.

Og han hadde laget en portfolio som var formet som et bilblad. «CARS … are boring» het det. De av oss som driver med blader ble helt misunnelige.

Kvelden til Interior Motives viser også hvor internasjonal designbransjen er. Her er det skoler fra absolutt hele verden.

De som stakk av med hedersprisen kom fra en skole i Iran, ellers representerte vinnerne skoler i Storbritannia, Italia, Frankrike, Sverige og Tyskland, men de utvalgte som altså ikke ble helt best, kom fra skoler i Russland, Sør-Korea, USA og Japan, absolutt hele kloden.

Og som vanlig, ingen norsk skole og ingen norske navn. Akkurat DET er ganske svakt,

La meg bare nevne at Euan Sey, redaktør for Interior Motives, er veldig god på å finne passende lokaler for disse festene.

De beste hæla-i-taket anleggene i bilutstillingsbyer som Frankfurt, Genève, og altså Paris, har jeg møtt takket være disse arrangementene.

Denne gangen hadde han funnet et nedlagt destilleri, brennevin og aperitiffer, som het Clacquesin (etablert i 1775). Gjesten gjorde ikke skam på produktene som i dag tilsvarte de som dette veteran-navnet i sin tid produserte.

Det ligger allerede en fyldig omtale av kandidatene og deres arbeider ute her: www.interiormotivesawards.com/