Rolls for drifting

Umiddelbart var det ikke noe som sa at dette var noe uvanlig. En Silver Shadow fra 1979, til 99.995 pund.

Men først var det finishen i matt svart, med en og annen finte til utsiden. Blokka hjulbuer, for eksempel – ikke helt standard liksom.

Sota ruter, greit nok, men tinta baklys også. Og ikke antydning av noe blankt på utsiden når du så skikkelig etter.

Og så begynte jeg å lese spesifikasjonene da.

Hydraulisk bakhjulsbrems. Ja, hva så liksom?

Luft-fjæring. Greit.

Komplett ny mapping av motorstyringen – da begynner vi å snakke.

Og så tittet jeg på interiøret. Rødt skinn og vaffelsøm. Vulgært – i hvert fall utadvendt.

Og så fikk jeg se førerplassen. Da falt brikkene på plass. For den lange spaken kan da ikke være brukt til annet enn å være en separat hilsen til de spesielt noterte hydrauliske bakhjulsbremsene?

Her hadde vi en nesten 50 år gammel Roller spesialbygd for drifting.

Ikke noe av dette sto nevnt i den delen av annonsen fra bruktbilselgeren Prindiville i London som jeg leste. Men litt kjapp søking, og bilen dukket opp som en av dem som ble bygget om til National Geographic-serien Supercar Megabuild.

Dette er jo fantastisk. En 2,2 tonns gammel V-åtter som du først senker på luftfjæringen slik at den blir skikkelig mean, og så lapper du til med spaken og henger hekken ut, og så styrer du den resten av dagen med de 200 hestene som gassfoten kontrollerer.

Flying Lady, ja visst, men ikke visste hun hvordan det egentlig var å fly.

Men jeg lurer på hvordan de i de vaffelsømmede baksetene føler seg etter noen runder. Ikke lett å drikke champagne der, under slike øvelser.