Th!nk i USA: Nei takk

Plastkarosseriets kornete overflate er selvfølgelig noe en amerikaner ikke detter for, men han anfører på pluss-siden at det er nesten 100% gjenbrukbart. Innvendig applauderer han de to store instrumentene, speedometeret og ”tankmåleren som gir deg 100% batteriladning. Men han savner en Amperemeter som kan hjelpe deg å kjøre med maks økonomi ved å vise hvor mange amp du sløser med akkurat nå.

Vår mann fant seg fint til rette inne i bilen, alt lå naturlig under hender og føtter, god plass og god sikt bortsett fra at han kicka på at de utvendige speilene ikke kunne stilles fra innsiden! Ute på free-way’en ble han litt betenkt, toppfarten på nesten 100 km/t kunne han så vidt holde nedoverbakke, oppover mistet den ca 10 prosent, regenerativ bremsing holdt batterinivået oppe (påsto han – men han kjørte tross alt bare 5 miles på denne ”test-turen”), men noen forbikjøringsmuligheter hadde han ikke. Derfor trodde han nok han ville følt seg mindre utsatt hvis han hadde valgt en vanlig landevei.

Han var imponert over det lave støynivået, også ved toppfart, men var ikke imponert av bilens AM/FM/CD-spiller, for den var ikke montert enda.

Tilbake hos forhandleren leste tankmåleren 80% energi tilbake i batteriene. Men han tilga bilen det, for han skriver at han hadde kjørt den som om den skulle hatt en bensinmotor. Slik det nå var ville Th!nk bare hatt ca. 35 km rekkevidde, men han var ikke i tvil om at dette hadde sett bedre ut hvis han hadde nøyd seg med å kjøre inne i byen.

Men ville han skaffe seg en?

Niks. For det første fordi bilen ikke er utstyrt med 110 Volts plugg, 220 Volt som denne bilen krever må man nesten til Mexico for å finne. Men hans største innvending er at Ford bare tilbyr denne på leasing. Ikke helt billig heller, og når man er ferdig med 36 måneders leasing-perioden har man ikke noe tilbake. Tilsvarende for en personbil ville sikret at du satt igjen med i hvert fall en tredel av verdien når leasingtiden var ute. Spesielt på det området ber de om at Ford ”th!nks again”.