Brødre-byggerne

Det var mange eksempler på de typiske, primitive italienske femtitalls-sportsbilene på Villa d’Este.

De fleste av dem med modifikasjoner og forbedringer som egentlig fjerner det meste av karakteren (jeg kan ikke erindre hammerlakket dashbord på en sen 50-talls Ferrari, eller bøtteseter i det nydeligste skinn i en tilsvarende Maserati. Flate benker trukket med skai mener jeg å huske.)

Men brødrene Frigerio behøver ikke be om unnskyldning for at deres bil inneholder en del moderne detaljer.

For bilen er fullstendig moderne. Finishen ble ferdig for noen timer siden, fortalte de, men fremdeles er ikke mekanikken ferdigkoblet med bakhjulene, så det vil ta enda noen dager før den kan kjøres.

Men jeg trodde at dette var en gammel kjenning, da jeg så den først. Jeg har tidligere fortalt om Fornasari (egentlig også to brødre) som skulle bygge en moderne kopi av Pappas double-bubble Zagato Maser som Far Fornasari hadde kjørt Mille Miglia med.

Forveksling
Det er lenge siden jeg har både om dem og om bilen, så da denne sto på den nydelige plenen som BMW disponerte for to døgn og som de gavmildt stilte til disposisjon for noen av verdens vakreste, mest spennende biler, trodde jeg det var deres hyllest til far – i en ny ramme.

Frigerio-brødrene ante ikke hva jeg snakket om en gang. De hadde bare sittet på kontoret sitt – i den fabrikken der de produserer kabelsett – også til bilbransjen. Så hadde de funnet ut at det hadde vært morsomt med en spsiell bil, så hvorfor ikke bygge den?

Ingen av de to brødrene, Vittorio er den høyeste med grå crew cut kunne egentlig si hvem som hadde gjort hva. «Nei, vi bare tegnet og snakket og var vel egentlig enig om det meste hele veien» sa de.

Så enige at dersom noen hadde sagt at dette var en gammel Zagato på en gammel Maserati hadde det tatt litt tid før jeg hadde tatt et veddemål på at det måtte være gæærnt.

Og selvfølgelig kunne jeg jo åpnet panseret, under der ligger det en to-liters motor. Hester og Sånn? Aner ikke «men den veier nok ikke så mye, så jeg tror den blir rask».

De holder til like nede i gata, nær Monza, så det er bare å stikke innom neste gang jeg er i nærheten. Da skal det nok være skilter på den.

Dobbel F
Den eneste i selskapet som visste hva han hadde gjort var Luciano Nardi «....som i rattet, men jeg er ikke i familie… Jo. Jeg har hatt en veldig sentral rolle i dette prosjektet. Det er jeg som har tegnet logoen til merkenavnet».

Dobbel F var selvfølgelig naturlig, siden det er to Frigerio’er her, og på italiensk blir det Effeffe.

Vi ble vel egentlig enige om at EffeEffe hørtes bedre ut, men jeg tror herrene akkurat nå er mer interessert i å få bilen til å gå, enn å sette seg ned og tegne enda en ny logo.

«Og BMW var fantastiske» sa de. «Vi spurte om vi kunne få delta, de så på prosjektet vårt og vi kom med en gang med i gruppen for konseptbiler og prototyper. Kan du tenke deg et bedre sted å få presentere denne bilen?

På den annen side, de regner vel kanskje med at vi ikke kommer til å bli noen konkurrent slik at det ikke gjør noe å slippe oss inn».