Yamaha-toppen er død

Yamaha-fabrikken ble opprinnelig grunnlagt i 1887. Orgelbygger og konk etter tre år. Opprettet på ny 1897 og i stadig utvikling frem til annen verdenskrig, da de gikk over til å bli en del av den keiserlige krigsindustrien. Da de begynte å komme seg på fote igjen, og blant annet produserte propeller til sivile fly, ble det ganske snart klart at de hadde alt for mange maskiner og alt for mye utstyr til bare å fremstille pianoer.

I 1950 overtok Kawakami pianofabrikken etter sin far, og en tur til USA fortalte ham at fritidsprodukter nok ville ha en enorm fremtid. Så ved siden av et økende utvalg instrumenter, både blås og streng og tangent, pluss Japans første elektriske orgel, Electone, ble det tohjulinger. Aka tombo het den første, (Den Røde Øyenstikkeren!) eller i katalogen sto det YA-1, men ikke noe om at dette var en tett kopi av en DKW RT 125.

Det varte ikke lenge før den delen ble skilt ut i eget firma, Yamaha Motor Co, det varte heller ikke lenge før de dominerte 250 og 350 klassen på verdens racerbaner. Det var under Kawakamis ledelse at Yamaha bestemte seg for å sende Honda ned på annenplass blant verdens motorsykkelprodusenter. Det ble en ganske underlig krig som medførte underutviklede modeller og en priskonkurranse som holdt på å ta livet av både fabrikk og forhandlere. En krig som endte med en ”fredsavtale som ble underskrevet på nøytralt område, nemlig Kawasaki-fabrikken, i 1982 (Jeg tøver ikke!)

På tross av at Yamaha hadde sin styrke på ville to-taktere var de også sterke på firetaktere, såpass sterke at de bygde twin-cam motorer for Ford, at de har deltatt i Formel 1 med sine motorer, og sågar hatt en kort serie med gate-lovlige gruppe C biler, bygget i England. OX 99-II var V12 motoren fra Brabham og Jordan, med et trangt dramatisk skall rundt.

Hvilket egentlig ikke interesserte Kawakami særlig meget. Han satt hjemme i Hamamatsu, industribyen der Yamaha-fabrikkene ligger, 20 mil vest for Tokyo, og skrev bøker om musikk, bøker som er anerkjent som viktige kunnskapsbærere. I 1966 stiftet han Yamaha Music Foundation, som man selvfølgelig kan si var en måte å selge enda flere instrumenter på. Derfra ble det nemlig tatt initiativ til musikkskoler over hele Japan, og til prestisjefylte musikk-konkurranser og festspill.

Genichi Kawakami trakk seg fra dag-til-dag virksomheten i 1992, 80 år gammel, men var fortsatt levende opptatt av selskapets siste satsingsområder: infoteknikk og bioteknologi. Samtidig som de tradisjonelle linjene er vedlikeholdt: verdens største pianobygger og den nest største motorsykkelprodusenten i verden, med enorm satsing på markeder som Kina og India.

I forrige uke døde han, og en av Japans største, og mest stillferdige, industriherrer fikk den beskjedne familiebegravelsen han ønsket seg.