Skjulte skatter langs Haukelivegen

Haukeliveien er en 454 kilometer lang blacktop som starter på Karmøy ved Haugesund og ender i Frogn, Akershus – etter å ha tatt seg en tur under Oslo-fjorden.

Og ferdig med den!

Men der protesterer Geir A. Hus. Denne hovedveien mellom vest og øst med konkrete røtter tilbake til begynnelsen av 1800-tallet, som ble etablert som riksvei i 1965 og Europavei da de fikk smelt hull gjennom Haukelitunnelen i 1968, er en eneste lang reise gjennom tid og rom.

Startet i 2017

Og i 2017 sørget Geir A. Hus for at vi skulle oppfatte fenomenet som mye mer enn bare en vei.

Da ga han ut boken om E134 og kalte den «Mat, Natur og Kultur mellom øst og vest» og holdt seg stort sett til strake veien. Der det åpenbart var – og er – mer enn nok distraksjoner å fordype seg i. Bare omtale av mat og lokal vin (!!) var egentlig mer enn nok til å fylle en eneste bok.

Han nøyde seg ikke med det. Etter noen år kom «Spennande stikkvegar frå E134 Haukelivegen» der han blant annet tar oss med på Suleskarvegen fra Telemark til Rogaland og rundturen Røldal-Suldal-Sauda, og tilbake til Røldal på fjellovergangen nesten 1000 meter over havet.

Masse stein, masse vann, stavkirker og arkitektur, mer enn nok historie til at beundringen vokser for dem som bygde disse forbindelsene mellom vest og øst – og brukte dem – og et nytt møte med noe jeg egentlig ikke visste fantes: norske vinbønder.

Tredje bok

Da er det mer sider- og most-preg over årets bok – et selvsagt innslag når Hardanger er en vesentlig del av årets ferd. Over 50 sider-produsenter i Norge får vi vite. Og i sider-sammenhengen får vi møte både Norges eldste retts-sal og en av Norges siste bødler – som selvfølgelig har fått en sider oppkalt etter seg.

Geir A. Hus har bakgrunn både som pressefotograf og journalist, og det merkes. Han finner en historie rundt hver eneste sving – og klarer å gjøre det hele svært så leseverdig. Uten å bli overfladisk klarer han også å innføre litt tempo i presentasjonene – det er sjelden et tema opptar mer enn to sider tekst, pluss nesten så mange bilder objektet fortjener.

Men jeg ønsker meg allikevel alltid noen flere.

Heldigvis, blant kulturlandskap og bunadtradisjoner og fantastiske, historiske hotell og 20 sider Rosendal – inklusive Baroniet, får vi også noen fantastiske dypdykk i forholdsvis moderne industri-historie.

Besøk i Odda og et møte med kraftstasjonen i Tyssedal (der kan du snakke om dashbord, der) er slike innslag. Vi blir invitert til å kjøre Gamlevegen i forbindelse med Riksvei 13, og vi møter «Haukeliveiens far», Nils Hertzberg – Sokneprest, men ikke akkurat noen pingle for det.

Fra Folgefonna til Haukelisæter

Vi kjører tunnelen under Folgefonna og passerer Furubergfossen på vei til Michelin-restauranten som ligger og dupper ute i Hardangerfjorden.

Og når vi kommer på østsiden har vi Bergverksmuseet og Kongens Gruve og Tinnsjøen med sabotasjeaksjoner og Gaustatoppen med Norges beste utsikt med innvendig taubane og vi har Rjukan og Vemork kraftstasjon.

For ikke å snakke om at denne boken som stort sett befinner seg i vår-sommer-høst modus, til slutt også minner oss om at det kan være vinter og ganske tøft der oppe, og som derfor hyller Haukelisæter Brøytestasjon og folkene der med noen herlige bilder.

Jeg ville tro at for å fylle et par ferieuker trenger man ikke andre guidebøker enn Hus sin Haukeli-triologi. Som han stadig supplerer via sosiale medier. Start på www.e134haukelivegen.no for å følge med.

Der kan du også bestille boken, som for øvrig har ISBN nr. 978-82-303-6477-2 og koster litt under 500 kroner for snaue 250 sider i liggende A4-format og med fantastisk bildeutvalg.