Bugatti blir Carrossier

Man skulle tro at Bugatti med sin ganske begrensede produksjon og uendelige muligheter til å spekke opp produktet slik at det vel ikke finnes to identiske Bugattier - at de var eksklusive nok.

Men nei. På toppen av sin skreddersømavdeling som heter ‘Sur Mesure’ har de nå etablert en divisjon som heter Solitaire (som egentlig betyr ensom, eller alene, men som også kan bety kabal noe jeg forbinder med eldre damer som ikke har mye annet å gjøre.)

Uansett: Solitaire har nå fortalt en ivrig ventende verden at de eksisterer og at de har mekket sin første modell og at den skal debutere på Monterey Car Week til uka.

Bugatti-tradisjon

Fabrikken forsvarer seg med at den nye divisjonen gir muligheter til å møte enda flere av kundenes utsøkte ønsker – noe som kanskje kan høres litt jålete ut, men sannheten er jo at dette er i god gammel, og virkelig sann, Bugatti-tradisjon.

Bugatti var også blant dem som sendte chassiset ut fra fabrikken til en eller annen karosseri-kunstner. Ofte bare rett ned i gata, Gangloff-karosseriene er noen av høydepunktene fra 20- og 30-tallet.

Men Ettores sønn, Jean, som hadde arvet noen av de kunstneriske genene fra bestefar og onkel, hadde andre ideer.

Han kunne ikke skjønne hvorfor karosserimakerne skulle ha all moroa og all fortjenesten. Så han begynte å designe egne karosserier som ble bygget hjemme på Bugatti-fabrikken.

Ingen klagde på resultatene. Der finner du blant annet en all-time great, 57 SC Atlantic - en bil som for eksempel Ralph Lauren har gjort berømt.

Dessverre vet vi ikke hva det kunne blitt av dette. Jean kjørte seg i hjel da han testet en Le Mans bil på landeveien i 1939.

Fremdeles går historien om at han ville det, for livsforsikringen hans ville slippe løs nok kontanter til at fabrikken, som var skikkelig på knærne da, ville overleve.

Hopp frem til 2025

Fabrikken følger i Jeans fotspor. Bortsett fra at å være en en-manns avdeling består designavdelingen nå av 50 personer fra 22 nasjoner, alle klare til å adlyde de mest gira kundenes mest tåkete instruksjoner.

Jeg skriver ‘tåkete’ med vilje, navnet på denne førstefødte fra Solitaire-divisjonen er nemlig Brouillard som betyr – nettopp -tåke.

Det hele under ledelse av Frank Heyl - Bugatti siden 2008! Og med et skunk-work studio i Berlin.

Kan jeg gjette på at det er enklere å by besøkende Solitaire-kunder akseptabel komfort under et opphold i Berlin enn i Molsheim?

Nå bør jeg føye til at navnet Brouillard ikke nødvendigvis har noe med kunden å gjøre – det var navnet på Ettore Bugattis favoritt-hest og det vet antakelig kunden.

Han blir nemlig beskrevet som en med virkelig Bugatti dilla, og ikke bare bilene, men hele slekta. Kunstnere og italienske røtter og møbler og skulpturer og hele pakka.

Bygget på Mistral

Bilen i seg selv er ikke merkverdig, den er bygget på en av 99 Mistraler, hvilket blant annet betyr den gamle W 16 motoren (nesten 1600 hk) og ikke den nye V16 fra den nye Tourbillon.

I motsetning til Mistral har tåka et fast tak, men riktignok av glass som gir en «katedral-lik opplevelse» i følge pressemeldingen,

En andstjert-hekk erstatter Mistralens aktive spoilere, men ellers er det vel ikke mye mer å si om det nye karosseriet enn at det er en godt massert versjon av Mistral.

Det er ikke noe som peker fremover her, i stedet kan du si den lener seg trygt bakover. Ikke noen antydninger til SUV eller til to seters limo eller, si, et forsøk på å bygge en italiensk barchetta med tak.

Her var det ikke mye rom for fantasier, nei.

Bortsett fra grønnfargen da. Kanskje det minst Bugatti jeg kan tenke meg - muligens bortsett fra rosa.

Der syns jeg vel designteamet i Berlin har sviktet sine geografiske røtter. Designsentret er bygget i det som en gang var Berghain – en av de råeste rave-scenene i Berlin. Men det het E-Werk da Prodigy spilte der i 1994 – samme år som vi hørte dem på Sentrum Scene i Oslo.

For å si det sånn, jeg hører ikke mye elektronisk punk i Brouillard.

Bilen kommer garantert til å vekke oppsikt i California, og generere millioner av spaltemeter på print og nett og vi kommer heldigvis ikke til å få for mange av dem.

Denne bilen vil ikke bli fullført slik at kunden kan overta den før i 2027, og Heyl sier at de klarer ikke mer enn to slike oppdrag hvert år.

Hadde de enda døpt bilen Firestarter, oppkalt etter Prodigys hit – riktignok to år etter konserten i E-Werk - hadde jeg kanskje vært mer begeistret.

«I'm the trouble starter, punkin' instigator. ”I'm the fear addicted, the danger illustrated”

Nei forresten – det hadde ikke holdt. Denne bilen er alt for snill til slikt.