-
Snap Drive Bergen:
Mekaniker
-
Viking Kontroll AS:
Teknisk kontrollør
-
Busland:
Oppretter / lakkerer til bussverksted på Ski
-
Per Sigtun AS:
Selger / Kundeansvarlig
-
Bilia Norge AS:
Regionsjef Servicemarked, BMW & Mini
-
Bilia Skøyen:
Servicemarkedssjef, Bilia Skøyen
-
Snap Drive Åneby:
Mekaniker
-
Werksta Norge:
Kundemottaker / Takserer
-
Snap Drive:
Bilmekaniker / stedfortredende teamleder
-
Polestar:
Ettermarkedsleder | Norge
-
Solid Försäkring:
Selger Bilgaranti
-
Team Verksted AS:
Formann
-
Bilia X:
Regiondirektør XPENG i Bilia
-
Bertel O. Steen:
Commercial Incentive Manager
-
RSA Deler og Tilbehør:
Koordinator dekk og felg - RSA Deler og Tilbehør
-
RSA Bil Arendal:
Bilselger – RSA BIL Arendal
-
Werksta Norge:
Bilskadereparatør for Werksta Elverum
-
Snap Drive:
Mekaniker
-
Autoringen Oslo AS:
Bilkonsulent til Norges største B2B bilauksjon
-
Møller Bil Bergen:
Nyttekjøretøyselger
-
RSA Bil Drammen:
Servicemarkedssjef - RSA Bil Drammen
-
Mekonomen Bilverksted, Arna:
Avdelingsleder / Kundemottaker
-
Karosseriforum AS:
Billakkerer
Klassisk perle gjenfødes
Maserati Birdcage, 60 år etterpå
Japanske biler er ikke sjelden på Villa d’Este. Japanerne reiser gjerne dit med sine Ferrarier eller Abarther eller hva det er de samler på, men dette er vel første gang et japansk spesialkarosseri står på de neglesaksklippede plenene ned mot Como-sjøen.
Det er Ken Okuyama, kjent fra mange år hos Pininfarina, med Ferrari Enzo som toppen av karrieren, som kom med sin nyeste kreasjon.
Han har sett seg tilbake i italiensk bilhistorie før han. Nå har han tatt utgangspunkt i Maseratis legendariske Birdcage, Type 61, fra begynnelsen av 1960.
Det må han ha lov til, den ble vist av Pininfarina for å feire deres 75-årsjubileum, og var designet av Lowie Vermeersch og Jason Castriota mens Ken Okuyama fremdeles var sjef der.
Originalen ble kalt Birdcage på grunn av verdens mest intrikate chassis, bygget opp som et tredimensjonalt nettverk av ultrakorte og svært tynne rør. Lav vekt og stivt nok var et av resultatene.
Ikke et ord om tekniske detaljer på Villa d’Este bilen, men to skikkelige eksosrør tyder i hvert fall på at vi ikke har med store batterier å gjøre denne gangen. Stor grill bekrefter denne hypotesen.
Karosseriet er en ganske grei barchetta, helt uten beskyttelse mot være og vind, og med litt koreografi i åpning og lukking av dørene. Men se nærmere etter, og formen er full av intrikate kurver og overganger – knivskarp front og hekk og svært smale lysåpninger.
De tre-ekede hjulene er ikke ulike de du finner på MC20.
Interiøret er fult av retro preg selv om passasjeren har en skjerm rett foran seg. Ellers ser instrumentene ganske analoge ut. Det later til å være mye blankt der inne, forresten, men girstangen føres gjennom en skikkelig kulisse. Presisere girskift får du ikke.
Bilen sto blant andre konsepter på Villa d’Este, men Okuyama sier at den ikke forblir konsept så lenge. Han regner med å sette den i meget begrenset produksjon i det verkstedet i Yamagata som han har brukt til slike prosjekter før.
Gratis blir den ikke.