Sergio lever

Tidligere i høst var det noen vage meldinger om at Pininfarina skulle bygge noen eksemplarer av «Sergio», men det hele var ganske luftig.

Nå kommer meldingen fra Selveste Ferrari at de har levert det første eksemplaret og at fem til er under bygging.

Se konseptet som sto på Genève-utstillingen i 2013

Akkurat det er et ekstra interessant poeng, for etter at Ferrari fikk sin egen designavdeling har avstanden til karosserimakeren i Torino økt, og tonen mellom dem er ikke akkurat hjertelig tett.

Hyllest
Så kommer det en pressemelding fra Ferrari som snakker om den fantastiske roadsteren og at den selvfølgelig ikke kunne hete noe annet enn Sergio «som en hyllest til en store Sergio Pininfarina som var den som la grunnen for det enestående, langvarige partnerskapet med Ferrari».

Bilen er nesten akkurat den samme som jeg var svært begeistret for i Genève, basert på en 458 Spider, men med et karosseri som ikke har noe felles med Maranellos.

Komfort foran estetikk
Den eneste vesentlige endringen i forhold til Genève, er at den dessverre ser litt mer sivilisert ut fordi den har fått en vind-i-fleisen-beskyttelse som bare er for pingler.

Frontruta ødelegger svært mye av linjene. Ta en titt på originalen, og se hvor tøft det var med veltebøylen som krummet seg fremover - akkurat som den gikk enda litt fortere enn bilen.

Nå ødelegger ruta hele det linjespillet. Bilen gir deg inntrykk av at det er bare å legge et tak over, så kan du til og med holde deg tørr i regnvær.

Underlig, egentlig, at han som bestilte (og allerede har fått levert) det første eksemplaret spesifiserte dette tillegget.

Noen av bilene som har gått til det såkalte Kongelige Bil Galleriet i Abu Dhabi har vært imponerende utadvendte – hvorfor bilen ikke kunne gå til den garasjen uten denne skjermen, er vanskelig å forstå.

La oss håpe at minst en av de fem som fremdeles skal leveres kommer i raw-utgaven.

Klassisk
Heldigvis har den tydelige to-delingen av profilen blitt beholdt. Der det nesten vertikale karbonsvarte midtbeltet deler opp de to røde karosseribitene.

Og de nydelige luftinntakene i sjåførs og passasjers skulderhøyde er en typisk gammeldags Ferrari/Pininfarina-detalj. 100 prosent funksjonell, samtidig som det er viktig for designen.

Her hentes kjøleluft til clutch og gearkasseoljen. Motor og bremser henter luft fra bedre tilpassede områder.

Ingen grunn til å minne om 605 hk og 3 sekunder og tilsvarende, denne bilen er ikke først og fremst om Ferrari-prestasjoner. Dette handler om symbiosen mellom mekanikk og stil – samtidig som det er blitt en bilhistorisk bauta.

En bedre kombinasjon enn Ferrari/Pininfarina er vanskelig å finne i bilhistorien. Morsomt å bli minnet om det på denne måten.