Fiat Grande Punto

Hvorfor de kaller den Grande, skjønner jeg ikke helt. Den nye Punto er stor, men på en helt annen måte enn Schvær.

Publisert Sist oppdatert

Fiat Grande Punto

Først publisert i BIL 11 - 2005.

Jeg var i Torino for 12 år siden da den opprinnelige Punto ble introdusert. Da var vi nesten 2000 journalister på en gang. Alle hotellrommene hadde engangshøvler, såpe, tannbørster med Punto-logo og Punto-farger. Det fantes ikke et butikkvindu i hele byen som ikke hadde preg av Punto.

Så voldsomt var det ikke denne gang. “Bare 800 journalister, litt mindre Puntopreg i byen, men ingen var i tvil om at dette var Grande Punto. Grande på den måten at her er, om ikke leve-eller-dø-bilen, så i det minste den bilen som skal være manifestasjonen av Fiats tilbakekomst.

Som ser ut til å gå på skinner. Med en aksjekurs som stiger såpass at det ikke lenger kan være bare spekulantene som er inne, men også småsparerne som begynner å få tilbake troen. Med en gjeld som stadig reduseres. Med nye, spennende allianser (den siste med Ford om biler i den minste klassen). Og med en produktutvikling som virkelig slår gnister.

Så langt i år: Croma, 159 og snart Brera. Pluss altså Grande Punto. Bare salgsmålene forteller at den er Grande. 90.000 for resten av året, og 350.000 neste år (av de skal Norge ta mellom 100 og 300, avhengig av hva prisen skal ende på – men det er i hvert fall allerede nå klart at bilen skal importeres.)

Når det er full steam skal fabrikken i Melfi bygge 360.000 slike i året pluss at Mirafiori, Torino, skal få ut 80.000. Det trengs, det er ikke lenger Sør-Italia som er underutviklet, i Torino sank igjen industriproduksjonen med fem prosent i siste tertial.

Ingen revolusjon
La oss slå fast med en gang at bilen er ikke revolusjonerende i noen ende. Men den er ultra moderne og representerer det Fiat kan best, bygge småbiler med overraskende positive egenskaper og et og annet irritasjonsmoment. For å ta de siste først: Et interiør som var lite inspirerende, selv om det til en viss grad var en frisk fargebruk, og masse opsjoner der også, men allikevel, ganske main-stream. De som har Multipla vet at de kan bedre. Og en tenningsnøkkel der det er alt for lett å komme bort i baklukeåpnerknappen når man skal starte motoren.

Med andre ord ganske små innvendinger i forhold til glitrende kjøreegenskaper, vi er bare et par prosenter fra 1G i sideveis akselerasjon nå, det er ganske strålende på såpass beskjedne dekk. Og et karosseri som må ha 113.000 daNm for hver radian den skal bendes i torsjon. Eller kanskje jeg skal si det på en annen måte: Denne bilen er stiv!

Andre imponerende data siden vi allikevel er i gang: Ut og innvendige kombinasjoner ganget opp med mekaniske opsjoner gir muligheter for til sammen 100.000 Punto-kombinasjoner og bilen har gått fra idé til suksess på bare 22 måneder.

Det jeg er mest imponert av i tillegg til kurvekjøring, støysvakhet og innvendig plass (jeg mener, hvor mye kan jeg fortelle, jeg har kjørt den i halvannen time – det vil bli mer om en måneds tid) er Christina. Siletto til etternavn. 1965-modell, kjøkken som hobby, men de siste to årene har hun vært sjef for 199-prosjektet – som er intern-navnet på Grande Punto. Hun har holdt orden på flere enn 4000 medarbeidere – i lange perioder var det en rekke heavy Opel-folk innblandet også (den neste Corsa kommer på 35 prosent Puntodeler, og – i prinsippet – en komplett Punto-arkitektur).

Femstjerners smell
Egentlig elektroingeniør, men en glimrende lagleder viser det seg også. Da Automotive News utnevnte henne til Woman of the Year i 2002 kunne de umulig være sikre på hvor rett de egentlig hadde. Men da resultatet fra Euro NCAP-testen kom samme dag som Grande Punto ble lansert: Fem stjerner for smellen, tre for barnesikring og tre for fotgjenger-ikke-aggressivitet – bedre kan det ikke bli – var det egentlig vanskelig å tolke reaksjonen hennes. Var hun kjempebegeistret (og kanskje også positivt overrasket) over resultatet, eller var hun enormt fornøyd over en velregissert forestilling med et garantert godt innebygget resultat?

Uansett: Flink dame.

Alle var forresten flinke. Luca di Montezemolo, Ferrari-sjef og Fiat-president, leverte en flytende monolog med Puccini-operakvaliteter uten antydninger til en SpeachPromt noe sted. Harald Wester, teknisk sjef, utrolig overbevisende fra en fantastisk scene. Sergio Marchionne, den steintøffe, forholdsvis ferske Fiatsjefen brukte riktignok manus,
men overbeviste kyniske journalister like flytende som han overbeviser strie banker og andre investorer. Til og med Michael Schumacher overbeviste: På tross av at han hadde fått utlevert en mikrofon klarte han å holde munn.

Etter 26 timers hyping og halvannen times nært bekjentskap har jeg meget gode følelser for denne bilen. Markedet er enormt, så egentlig er det vel nå bare opp til distribusjonsleddene å vise at Fiat Er Tilbake.

Fiat Grande Punto 1.4 8V:
Pris:
ikke fastsatt
Motorer: 1,4-liter rekkemotor. 1368 ccm. 57 kW (77 hk) v/6000 o/min., 115 Nm v/3000 o/min.
Mål og vekt: LxBxH: 403 x 169 x 149 cm. Akselavstand: 251,0 cm. Egenvekt m/fører: fra 1115 kg.
Dekk: 175/65R15.
Bagasjerom: 275 liter (VDA).
Tankvolum: 45 liter.
Aks. 0 – 100 km/t: 13,2 sek.
Toppfart: 165 km/t.
Forbruk blandet kjøring: 0,61 l/mil.
CO2-utslipp: 145 g/km.

Powered by Labrador CMS