Du vet ikke hvor godt du har det

Da Opplysningsrådet fortalte at de igjen skulle komme med en rapport som viser kostnadene ved bilhold, var jeg sikker på en ting.

Gjennomsnittsbilisten hadde ikke peiling på hva moroa egentlig koster.

Det har gjentatt seg siden de kom med sin første oversikt over næringslivets utgifter til bilhold for 1948 og 1949, og så fulgte opp med legenes utgifter, litt innpå femti-tallet.

Bare et lite utdrag fra lege-oversikten: «To leger hadde to biler. I begge tilfeller var det ikke sammenhengende vei i distriktet slik at bilene har vært stasjonert på hver sin veistubb.»

Vi snakker andre tider, og det gjør vi når jeg viser deg denne brosjyren her også.

Den er utgitt av det samme Opplysningsrådet, men den gangen het det Opplysningsrådet for Biltrafikken. Senere valgte man å kalle det «for veitrafikken» for at det ikke skulle se altfor pro-bilistisk ut.

- Rekordartet økning i bilholds-kostnader

Det er deres publikasjon nummer 3, og den er udatert, men den er fra veldig tidlig femti-tall.

Som et bakteppe må du vite at den gangen, fem-seks år etter krigen, var biler fremdeles en mangelvare, vi brukte helst valutaen til andre ting, og folk sto i kø for å få kjøpt en ny bil.

Det var en lang prosess, men etter at du hadde søkt og søkt var det en stakkars byråkrat på det såkalte Bilfordelingskontoret som til sist endelig sendte deg en Kjøpetillatelse.

Det er egentlig her denne tegneserien starter, og resten er vel egentlig selvforklarende.

Bla deg gjennom den gamle folderen under. La det også være nevnt at 100 kroner i 1950 tilsvarer snaue 2.400 av våre kroner.