Marussia i FrankfurtFoto: Jon Winding-Sørensen — Marussia i Frankfurt
Foto: Jon Winding-Sørensen

Russisk surprise

Enda en som skal lage en moderne Stratos? tenkte jeg. Men så viste det seg å være en russisk superbilprodusent med ambisjoner og gode ideer.

Jon Winding-Sørensen Jon Winding-Sørensen

Publisert onsdag 30.09.2009 - 10:38 Sist oppdatert onsdag 30.09.2009 - 11:30

Hvordan de klarte å få tre såpass omfattende superbiler inn på noe som så ut som gulvplassen til en under gjennomsnitts hybel, aner jeg ikke. Men der sto de. Tre åpenbart veldig potente biler.

Men hva i all verden var det? Ikke en eneste bjelle ringte, før jeg leste Marussia på en av dem og husket fjernt at jeg en gang hadde skrevet om dette spennende superbilmerket. Men i tredje hånd, for jeg hadde bare lest om lanseringen i fjor, hadde aldri sett en.

LES MER I: Russisk rullebrett

Ikke har jeg hørt eller sett Nikolay Fomenko heller. Populær bandleder i 80-årene, kjempestort TV-tryne senere, samtidig som han kjørte meget fort i FIA-løp med en Porsche 996, en GT3 RSR eller en Ferrari 550.

Kombinasjonen av TV-tekke og kjøringen, var det vel som gjorde ham til Russlands Jeremy Clarkson, som leder av Top Gear Russia på PEH-TV eller REN som vi ville skrevet det på vest-europeisk. (De har greie pod-caster på ren-tev.com, så du kan ta del i innsatsen hans selv)

Men i motsetning til Clarkson, har Fomenko gjort som han sier og kommet opp med en bil selv, som da selvfølgelig må være bedre enn alt han har kjørt. I Frankfurt sto det to forskjellige karosseriutgaver av den samme bilen.

Forholdsvis konvensjonelle spesifikasjoner, sentralmontert 3,5-liters V6 på 245 hk. Ikke så veldig mye kanskje, men bilene veier åpenbart såpass lite som 1000 kg, da høres 245 akseptabelt ut.

Mange jern i ilden

Dette er imidlertid bare starten, forteller Fomenko og hans partner Yefim Ostrovsky. På blokka har de først en meget sportslig SUV, en HyperCayenne, som de også utvikler helt parallelt i en racing-versjon.

Så skal man til med en frontmotorisert bakhjulsdrevet utgave av de toseterne vi så her nå. Dessuten er den elektriske utgaven av sportsbilen allerede på hjul, men den krever mer utvikling før den kan bli en Fisker-konkurrent.

Det er ingen grunn til å liste opp all den elektroniske moroa herrene har bygget inn i disse bilene, men folk som har sett blinge russere med fire Vertu-telefoner i ørene, samtidig, har vel en idé om hva jeg snakker om.

På den annen side, bilene virker dønn seriøse, hadde nydelig finish, og forteller at det begynner å komme spennende ting fra den kanten også.