Castagna til Norge

Så var det en arkitekt med bildilla, Gioacchino Acampora, som kjøpte merkenavnet (og noen gamle trofeer og kataloger) i slutten av 90-årene, og etter en eller to definitive feil-starter fant han en løsning i Mini.

Den gamle Minien er jo nesten mer kjent i Woody-utgave, med tømmeret prominent utstilt på utsiden, enn for sin Monte Carlo-seier versjon. Dette grep Castagna og dyktige italienske håndverkere fikk det til å se dyrt og fornemt ut. De fylte opp med håndsydd skinn inni, spesialtilpasset bagasje og mange feel-well finesser.

To andre modeller fulgte kjapt på: Wagon og SUWagon. I begge disse tilfellene er det snakk om å forlenge originalen, nydelig gjort, og hive ut alt som heter plast –og det er ikke lite.

Men nå begynte tanke på å bli coachbuilder virkelig å fenge, så i år møtte vi både Tender og Crossup i tillegg. Tender er virkelig lang, 435 cm – og vi snakker Mini! – for her er også hekken forlenget bak bakhjulene med hele 70 cm. Hele bilen er åpen som en gammeldags beach buggy, det er to seterader og bak den bakerste er det altså et stort plan du enten kan frakte ting på, eller bruke som verksted eller picknickbord eller solseng. Den utstilte versjonen hadde også om-bord-dusj og 30 liters ferskvannstank så du kunne gjøre unna tuxedo-toilettet på stranden uten å stoppe utenfor herberget på vei til Casino.

Sjarmerende

Crossup vider tilsvarende tendenser, men litt mer moderate. For det første er den lukket, men det åpne planet bak bakruta er bare trukket 50 cm. eller noe slikt bakover. En slags amerikansk pick-up van i miniatyr. Og nydelig utført også denne.

Denne var forresten utstyrt med Castagnas siste produkt, hører du Trygve Larsen i Dagens Næringsliv? Nemlig hans Vodka-Cigar mini kjøleskap. Ved å trykke på en knott kan du velge mellom at den skal holde en helflaske et eller annet kald, eller et antall cigarer i form under skikkelig temp og fukt.

Og så forteller Acampora at nå har han også en norsk, meget krevende, kunde. Hvem kan han ikke si, man er da diskret. Men han er sønn til en kjent industrimann, men mer kan han ikke si. Men han kan sende ham kortet og si at vi er interessert.

Så får vi se hva det kan bli.

Nydelig arbeid i alle fall.