Nytt liv i Bizzarini

Bizzarini er et av de mer fargerike navnene i italiensk bilhistorie. Opprinnelig en av de ingeniørene som sa kyss-meg-bak til Enzo Ferrari og vandret ut. Så ble han en del av ATS og deretter Iso Rivolta, før han startet å bygge biler under egen navn. Dem ble det ikke mange av.

Jon Winding-Sørensen - BilNorge Jon Winding-Sørensen - BilNorge

Publisert søndag 20.03.2005 - 11:56 Sist oppdatert onsdag 28.01.2009 - 15:41

Men selv om Bizzarini fadet forsiktig ut for så lenge siden som midten av 70-årene, dukket han stadig opp i nye sammenhenger. Sist jeg møtte ham var på Torino-utstillingen i 2000, der han hadde fått støtte med statlige penger og samtidig hadde fått en svensk Bizzarini-eier med masse penger til å hjelpe seg. Sammen med en ung svensk designer hadde de jommen fått skrudd en ny, moderne konstruksjon på plass. Men det ble ikke noe mer av den heller.

Så, i 2002, kjøpte en italiensk eiendoms-spesialist, Giorgio Viti, opp merkenavn, og rettigheter og hele arkivet. Det første han gjorde var å hente frem gamle tegninger og bygge et nytt eksemplar av legendariske GT Strada 5300. Den tok han med til Geneve i år og stilte den ut sammen med den nye Bizzarinien. Man burde ikke ta med gamle mesterstykker når man skal forsøke å selge noe nytt – det blir bare alt for opplagt hvor flott det gamle var.

Nybygg og helt nytt
Heldigvis tar han også i mot bestillinger på nybygg fra de gamle tegningene, og de er faktisk delvis bygget av de samme folkene som satte dem sammen for mer enn 25 år siden. Jeg sier ikke at det garanterer for kvalitet, men for sentimentalitetens skyld er det sikkert ganske viktig.

Men han har altså også produsert en ny Bizzarini, som også ble vist i Geneve. GTS 4.4 V8 heter den og følger opphavet på den måten at karosseriet er håndbanket aluminium der platene festes til en krom-molybden ramme, slik at her vil det aldri bli to biler som er helt identiske.

Akkurat som Pagani Zonda går til AMG for å kjøpe sine Mercedes-baserte motorer, går Bizzarini til Alpina for å kjøpe de BMW-baserte de bruker. I prototypen sitter det en 4,4-liter på 530 hester, og selv om de seriøse gateprøvene først skal starte nå, sier fabrikken allerede at de skal klare 360 km/t. Det er ikke sagt noe om vekt, men den har ganske heftige mål: 467 x 200 x 123 med 285 cm akselavstand.

Siden jeg har kjørt ganske mange andre Bizzarini-biler opp gjennom årene, ligger det vel i kortene at jeg kommer til å forfølge denne også, så følg med.