Hatch eller fast Rolls-back?

Wraith tilhører vel det aller korteste produksjons-intermezzo i Rolls-Royce-historien. Navnet ble brukt på et chassis som ble levert til tråkige karosseribyggere i 1938 og 1939.

Det ser ut som det ikke en gang ble produsert 500 av dem. Og blant alle mine Roller-opplevelser, kan ikke hente opp en eneste som hadde med Wraith å gjøre.

Phantom III ja, forgjengeren, en med et fantastisk karosseri fra franske Binder og med den type V12 man ikke aner er der.

Og Silver Wraith – etterkommeren. Som ble bygget fra krigens slutt omtrent frem til Norge friga bilsalget. Hvilket ikke akkurat økte salget av disse bilene her hjemme.

Men Wraith har liksom ikke noen skikkelig plass i Rolls-Royce-historien.

BMW får imidlertid få lov til å gjøre noe gjennomført underlig de også, etter at Folkevogn valgte å kalle opp en av sine biler etter en absolutt superanonym, tredjerangs konkurransebilist ved navn Pierre Veyron som faktisk kjørte mye mer Maserati enn Bugatti.

Og ikke fortell meg at det var han som vant Le Mans i 1939 – han kjørte sammen med Jean Pierre Wimille – en som kjørekvalitetsmessig kom fra en annen planet.

La oss imidlertid bare droppe alle disse uvesentlighetene og slå fast at Rolls-Royce kommer med en ny modell i Genève. Den skal hete Wraith og blir en fastback.

Og vi vet ikke om bagasjen skal lempes inn gjennom et normalt bagasjelokk eller om den får en stor bakluke. Eller om den i så fall blir hengslet i taket eller på en av sidene (eller kanskje – teknologisk triumf – på hvilken som helst av den av sidene man foretrekker å ha den hengende).

Faktisk vet vi ikke noe mer om bilen heller, bortsett fra det lille disse bildene antyder.

Jo, forresten, vi vet at Giles Taylor, ny sjefdesigner der – siden juli i fjor, sier at «Som jeg ser det, nøyer de mest vellykkede designerne seg med tre eller fire streker».

Hvor mange har han her? Tre-fire pluss kjølerfiguren. Med andre ord = vellykket.