Sbarro – som alltid

Er det en ting som er sikkert med Genève-utstillingen og meg, er det at de første skrittene går rett til Sbarro.

Jon Winding-Sørensen Jon Winding-Sørensen

Publisert mandag 06.03.2017 - 14:52 Sist oppdatert mandag 06.03.2017 - 14:54

Standen til denne glade italieneren som gjorde racing-bygger-karriere i Sveits og nå driver skole for alle som vil lære alt om å bygge egen bil i Frankrike (rett oppi lia for Genève), er garantert alltid å bringe frem kjempestore smil.

Med mindre du er i Genève for å dypgrave i de siste finessene til den nye Polo Cross da, eller sjekke ut markedsmulighetene for den nye Insignia. I så fall vet du sannsynligvis ikke at han finnes i det hele tatt.

Men her er det alltid noe klin gæernt. En nybygget bil som ser ut som om den vant Mille Miglia 1952 – i går. Eller en motorsykkel med en Ferrarimotor. Eller en kjempe som ser ut som en Bugatti Royale, med en 16-sylindret rekkemotor. Bygget av fire vanlige produksjonsfirere bak hverandre.

Jeg aner jo egentlig ikke hva han har å by på i år heller, bortsett fra noen bilder jeg har sett.

Av ARCAD for eksempel, som ser ut som en gresshoppe-racer. Høy, med store hjul langt ute i alle hjørner og masse motor i frisk luft langt der bak. 4,6 liter og 270 hester, og den ser ut som den veier 35 kg. Sikkert helt sprø.

Eller Mojave som ser ut som et flyvende garderobeskap – på langs. Han har sikkert en klar tanke her også, og elevene hans, som bemanner standen i hele utstillingstiden, pleier alltid være gode på å tolke sjefens intensjoner, så de kommer sikkert til å fortelle meg mer.

Men dette er heller ikke noe puslete greier. 4 liter, 294 hester og fem gir er det jeg foreløpig vet. Og det er det som er så gøy med disse sakene: uansett hvor vilt det er, så er det alltid kjørbart.

Men hva Pendo-Tracto er har jeg ikke den fjerneste peiling på. Den ser ut som en trehjuls motorsykkel i Batman-stil, men det kan jo faktisk se ut som om forhjulet er meget mer en kule enn et hjul.

Vi kan vente hva som helst fra denne mannen, i mange år opererte han med senterløse felger.

Og den siste jeg vet om nå er jo faktisk forkule-drevet. Navnet forteller det. Tracto-Sphere heter den – trukket av en sfære. Den ser sånn ut også, og jeg er overhodet ikke i stand til å se for meg hvordan jeg kommer til å oppfatte denne.

Men han kaller den 400 kubikk og hybrid og null gram CO2 og 55 og 5 hester, så dette kommer til å kreve forklaring.

Som sagt – han her er orienteringspost nr. 1 på Genève-løypa, også i år.