Over Alpene på egne hjul

Den ene versjonen, og den er jo den morsomste, er om det nesten ferdige kunstverket som lastes om bord på en tildekket lastebil som kjører i full fart mot Genève mens folk baki der banker ut de siste kurvene og dekker den så godt de kan med lakk.

Bilen trilles i land ved messehallen, fem minutter over deadline, med lakken fremdeles dryppende.

Det er sant, jeg har selv vært med på det.

Så er det den andre, der det enestående unikumet som absolutt ikke kan erstattes – ikke på kort varsel i hvert fall, kjøres hjemmefra og til Genève. Avslappet, pent vær, alt under kontroll.

Carrozzeria Touring brukte denne løsningen i år.

Kanskje hadde de så god tid fordi bilen deres egentlig er kjent fra i fjor.

Da viste designsjefen deres, Louis de Fabribeckers, sin Sciàdipersia. Bygget på en stor Maserati som du kjøper rett fra hylla. Leveres til Touring i Milano, og så mekker de en ny versjon til deg. Bare for ti utvalgte kunder sa de i fjor.

Bare for 15 sier de i år, og det er det antallet de skal bygge denne nye i også.

Foreløpig er denne Sciàdipersia Cabriolet den eneste som finnes. Og jeg sa vel i fjor at jeg var såpass begeistret for coupèen at det ville ikke gjøre meg noe om den forble den eneste.

Akkurat det samme med årets – jeg klarer ikke å synes den har attraksjoner, andre enn å være annerledes.

Men det skal de Fabribeckers ha – han valgte en lekker leveringsprosedyre. Han satte seg i bilen og ga seg ikke før de stoppet i Genève.

Og tro ikke at han valgte den enkleste veien. Her var det ikke snakk om gjennom Mont Blanc eller no’ – her var det den riktige Grand Touren over St. Bernhard – 2.469 meter (som Galdhøpiggen) og snø på alle kanter og strålende vær.

Da kan bilen være akkurat som den vil – taket ned er definitivt en formildende omstendighet.

de Fabribeckers påstår at proporsjonene er litt annerledes enn coupéens, men fremdeles er Maseratis egen Grancabrio så vellykket at jeg ikke skjønner hvorfor noen skal tukle med den.

Men i hvert fall har Touring klart å beholde fire skikkelige seter.

Jeg skal selvfølgelig bort å hilse på når bilen står avduket på standen, men jeg har en følelse av at jeg ikke kommer til å bruke mye tid der.