Hondas kosebil

HER FINNER DU ALLE NYHETENE FRA TOKYO

Et av høydepunktene i en motorjournalists liv, er når det går mot bilutstilling i Tokyo. Lenge før vi kan ta på alle den nye modellene selv, og skape vårt et eget inntrykk av hva det dreier seg om, fylles postkassene med studiobilder og den mest utrolige beskrivelse av hva vi har i vente.

De som skriver disse pressemeldingene er høytidsstemte, lett oppspilte og japansk pompøse i sin blomstrende språkdrakt som ikke blir bedre av så å bli oversatt til et styltete, men like hysterisk, engelsk. Egentlig burde disse tekstene utgis som poesi en gang.

La oss gjøre et forsøk med Hondas to konseptbiler.

CR-Z

Den første er grei, i hvert fall hva navnet angår. CR-Z likner jo faktisk på Hondas modell-navn i dag. Men så starter moroa: Compact Renaissance Zero betyr dette. Visstnok. Uten at jeg helt skjønner hva det betyr. Kompakt-renessanse Null?

Det dreier seg i hvert fall om en ganske lekker sportsbil som har klart å få pakket inn alle de nye hybrid-elementene (som visstnok er topphemmelige) i en ganske skarp fasong. Designen skal riktignok være ”Futuristisk og Dynamisk”, men det er ikke i stand til å ødelegge inntrykket av at Honda virkelig har noe på gang i sin designavdeling.

Interiøret skal på sin side være Hi-Tech og Sporty, og greier faktisk å få til det ved spennende bruk av mesh, vi kan vanskelig kalle det netting, et elastisk, åpent stoff, opphengt på glupe rør-konstruksjoner. Lett og luftig er en mindre dramatisk, men vel så korrekt beskrivelse.

Puyo

Det er når vi møter PUYO vi virkelig får problemer. ”Dette er et japansk onomatopoetikon som uttrykker den følelsen du får når du tar på kjøretøyets myke hud. Begrepet står for et varmt og vennlig inntrykk”.

Hele bilen skal demonstrere nye ideer innen mobilitet, med stikkordene ”ren”, ”sikker og ”moro”, som vel nærmest høres ut som slagordet til gode, solide Blausiegel West for 30 år siden.

”Dette er en menneskevennlig minimalistisk design med en ultraeffektiv liten ramme og brenselcelle-teknologi som behager både brukere og tilskuere”. Det er sant. Det står i teksten.

Intimt

Designmålet har vært å skape en Sømløs Myk Eske, som er snill både mot menneske og miljø. En form som både gir inntrykk av å være et varmt kjeledyr samtidig som eskeformen sikrer maksimal rommelighet. Og så kommer høydepunktet:

”Bilens gel-overflate er skapt av myke materialer som øker sikkerheten i det virkelige liv. Videre er karosseriet gjort svakt selvlysende for å hjelpe folk til den korrekte operative posisjonen, samtidig som de da blir gitt et inntrykk av bilens tilstand (”hvordan står det til i dag, bilen?”) noe som gjør det mulig å oppnå et mye mer intimt forhold mellom mennesket og hans bil”.

Nå har jeg vært gjennom slike ting som dette før. Og svært ofte viser det seg at når man møter dette bilpsykiatriske kaos-kasuset i virkeligheten, viser det seg å være en spennende konstruksjon full av gode ideer.

Vi ser ikke bort fra at det kan gjelde Honda også. I år igjen.