Capri-taxi

Det er dessverre slutt på at de spesielle åpne utgavene, med flettede seter eller benker, på Fiat 600 basis, brukes i taxi på Capri nå. De fleste er blitt til spiker og fyring.

Men det er ikke lenge siden en åpen 1960 Fiat 1500 ble tatt ut av trafikken, og fremdeles kan du møte en åpen, rød 1600 av samme årgang som henter deg på brygga og tar deg med opp til Capri eller Anacapri.

Her er det åpen som er stikkordet. Alle Capri-taxier er, og har vært åpne. Muligens med noe kanvas på et stativ for å skygge mot solen, men ellers åpne. Noen ganske forseggjort åpne, som den Jolly-utgaven av Fiat 600 vi ser her.

Andre særdeles primitive. Det var ikke sjelden en drosjeeier bare kjøpte en gammel sliter på fastlandet, så brukte han boksåpneren og så gikk bilen til den knakk på midten. Det tok ofte svært kort tid.

Det behøvde forresten ikke være en bil heller. En trehjuls Lambretta eller Vespa var mer enn godt nok. Man tok av varekassen og fikk en møbelsnekkerkompis til å bygge en benk, kanskje litt beskyttet mot veistøvet, men med sjarmerende listverk rund baut.

Den vi viser bilde av her er faktisk ikke hjemmelaget en gang, men kommer fra et karosseriverksted som heter Calessino.

Calessino er et navn som nekter å dø. I 2007 ble det bygget en ny serie igjen basert på de gamle Vespa (Ape heter den forresten i trehjuls utgave) på 999 eksemplarer. Både pave Benedikt den 16. og Giorgio Napolitano, Italias president, fikk hvert sitt eksemplar i gave.

200 kg veier denne utgaven. 6 utrettelige hester får du fra 150-kubikkeren, og det sies at den klarer 50 km/t.

Fiat 600-modellene var til gjengjeld små smykker når de kom fra de etablerte karosserimakerne. Det var vel egentlig Ghia som startet denne trenden, etter ganske klare spesifikasjoner fra Gianni Agnelli som ville ha en landbasert tender til sin luksusyacht.

Disse bilene, med ganske bra forsterket plattform, ble bygget både på 600- og 500-modeller, og het opprinnelig Spiaggina (Spiaggi betyr strand).

Men da det viste seg at California, og etterhånden andre kystområder var interessert i fenomenet, ble de omdøpt til Jolly. Litt lettere å uttale for utlendingene.

Etterhånden begynte alle de store karosseriprodusentene å lage sine Jolly-like utgaver, jeg har sett tall som antyder at det har vært 40-50.000 av dem til sammen.

Selv er jeg mest begeistret for de som ble bygget på Multipla, som altså ikke hadde noen antydning til panser foran frontruta.

Selvfølgelig ble disse modellene optimale for taxi-operatører på Capri og andre italienske selskapsøyer.

Denne vi har her er av de siste Ghia-modellene, med veldig mye grill, støtfanger og falske eikehjul. 600 kg, taket av og nesten ikke noe interiør betyr ganske mye lavere vekt. 32 hk og kanskje 110 km/t.

Her ser du noen av de åpne taxiene som brukes på Capri i dag.

Og dette er min favorittside når det er snakk om beach buggies.