En Karmann Ghia du ikke kjenner

Historien bak den første Karmann Ghia er omfattende og komplisert, og fremdeles krangles det om hvem som designet den første av de tre.

Luigi Segre var sjef for Ghia på tidlig 50-tall, og det er i hvert fall ikke tvil om at det var han som kjørte frem prosjektet sammen med Wilhelm Karmann i Tyskland, som da bygget kabrioleter for Volkswagen.

Segre kan godt ha bidratt til designen, akkurat som Mario Boano (senere designsjef hos Fiat), Sergio Coggiola (senere med egen stor konseptbilproduksjon i Torino) og Giovanni Savonuzzi (som endte som smart konstruktør i USA).

Alle aktive designere hos Ghia på den tiden.

Dessuten er Virgil Exner – Chrysler-designer – blandet opp i dette. Ghia hadde bygget en drømmebil for ham, d’Elegance, som utvilsomt hadde mange trekk som Type 14 arvet.

Populær

Men glem det – bilen ble en suksess, bygget på en modifisert Boble, presentert 14. juli 1955 og bygget i godt over 400.000 eksemplarer (20 % åpne) frem til 1974.

Type 34 er litt greiere. Større, basert på VW 1500 (Type 3) og introdusert samtidig på bilutstillingen i Frankfurt 1961. Og med en litt mindre bollete form, fremdeles fra Ghia, men nå tegnet av Sergio Sartorelli (senere kjent for bidrag til bl.a. Fiat 126 og Fiat Ritmo).

Bilen ble bygget frem til 1969 og ikke flere enn 43.000 endte den på.

Giugiaro

Men så kommer Karmann Ghia TC. Veldig brukbar i de mer spesialiserte quizene med spørsmål om hvilken Volkswagen var den første Giorgetto Giugiaro tegnet.

De virkelige kjennerne svarer selvfølgelig enten Passat eller Golf.

Og tar nok grusomt feil.

VW-fabrikken i Brasil bygget også den opprinnelige Karmann Ghia (Type 14) med en viss suksess.

Snaue 25.000 ble det mellom 1962 og 1972, og da det gikk mot slutten ville de gjerne ha en avløser.

Brasil-spesial

På egen hånd gikk de da til Ghia og Karmann og da jobbet den senere så berømte Giugiaro for Ghia. Selv om han ikke var der lenger enn til 1967 påstås det at det var han som la hele grunnlaget for den nye modellen som ble døpt TC (for Touring Coupé).

Bilen var større enn forgjengerne, en akseptabel 2+2, og basert på VW 1600 Variant.

Den kom riktignok ikke i produksjon før i 1972 og varte frem til 1975 og endte med bare 18.119 biler bygd. Egentlig ble ingen eksportert ut av Sør-Amerika og du må åpenbart være spesielt interessert hvis du henter en slik hjem til samlingen din nå.

En slik var det jeg fant i en nederlandsk bruktannonse nylig og den eneste jeg har sett før, sto i samlingen til Karmann-fabrikken for mange år siden.

Jeg er sikker på at den har funnet en eier nå, og jeg håper det bygges noen helt fantastiske myter rundt den, som for eksempel at dette var Volkswagens svar på Porsche 911 eller at dette egentlig er en forstørret versjon av NSU Sport Prinz.

Egentlig er den jo bare en liten parentes i bilhistorien, men det er denne type parenteser som gjør at bilhistorien fremdeles er spennende.