Produsenten retromodder

Jeg vet vel egentlig ikke om noen i hele verden husker Kia Pride. En koreansk supermini som fikk navnet sitt lenge før Pride ble et kult kulturbegrep og mens Kia fremdeles var et merke man heller gjespet av enn jublet over.

Men tiden går – det er ikke mye Kia-gjesping nå, nei.

Kias Pride-historie likner på mange måter starten til moderfabrikken Hyundai. Der var en egen utgave av Ford Cortina det første produktet som kickstartet hele eventyret. Kia fikk hjelp av en Ford Fiesta da de skulle inn i dette segmentet.

Deres versjon av Fiestaen – som også opptrådte som Mazda 121 – dukket opp helt i starten av 1990.

Men fikk den lov til å hvile i fred etter en naturlig død, der ingen egentlig savnet den?

Niks.

Scramble i England

Et av de spennende entusiastbil-sentraene i England, Bicester, hadde sin såkalte Scramble en helg for kort tid siden, der muntre ting pleier å skje.

Denne gangen, blant annet at Kia altså dukket opp med en nydelig (kanskje å overdrive) opp-pusset Pride som de hadde fått elbilombygger Electrogenic til å legge en elektrisk drivlinje i.

1,3-literen på 60 hester er erstattet av en elmotor som avleverer 107 bhp. De sendes den vanlige veien – til forhjulene. Og når jeg sier ‘den vanlige veien’ mener jeg det, for de har jommen beholdt den gamle femtrinns girkassen.

Jeg kjørte i sin tid en veldig tidlig elektrisk Morgan med vanlig girkasse. Det ga mersmak.

I Pride-versjonen må du forholde deg til noe som drar 8000 omdreininger, med en helt annen momentkurve enn det du er vant til. Clutchen er heldigvis dimensjonert til de nye dreiemomentbehovene.

Kun 20 kg ekstra

Det hele vil kunne by på overraskelser for en uvandt sjåfør, men slapp av – det er ikke noe som tyder på at de vil selge deg en replika av denne.

Det som også er litt gøy er at med ombyggingen, som inkluderer batterier på til sammen 30 kWt, har ikke vekten endret seg mer enn fra 850 til 870 kg. De nye 20 kg er plassert strategisk, slik at balansen i bilen skal ha blitt enda bedre.

Sier de.

Personlig har jeg egentlig aldri opplevd at Kiaer på den tiden hadde noen balanse i det hele tatt.

Enda mer Stinger enn Stinger

Den er da også utstyrt med en Sport kjøreinnstilling, i tillegg til Eco. Dessuten har den en Auto-funksjon. Da setter du girspaken i tredje og kjører resten av dagen som om dette er en vanlig elektrisk bil.

Det meste intakt

Hyggelig er det også at de har beholdt de originale instrumentene. Speedometeret og turtelleren viser det de skal vise – de andre instrumentene er bygget om til å gi deg elbil-relevante informasjoner.

At de originale stålhjulene med felgkapsler er beholdt, er også et skikkelig pluss.

Det er ingen grunn til å gå inn i alle detaljer – om donor-bilens opprinnelige blåfarge og liknende, men bare minne om at dette er ikke UK-Kias første stunt.

De lagde i sin tid en Beach Surfer-bil av en Soul og deretter en Stinger som skulle vært knust, men som ble til en av de morsommere banebilene. Riktignok uten noen klasse å delta i – men allikevel.

Det er lett å bli glad i en importør som oppfører seg så lystig.