Kineserne gir oss utstillingene tilbake

Etter pandemien dømte vi vel egentlig bilutstillinger nord og ned. Men så har det vært noen små forsøk, selv om Geneve kastet inn absolutt alle håndkledene etter å ha forsøkt seg på et Geneve i Dubai!

Bomtur!

Men så har det skjedd i Paris i år da, at en rekke tunge kinesere entusiastisk har meldt seg på, og attpåtil fortalt at de kommer for å fortelle noe.

Da ville det vært latterlig dersom lokale aktører bare ble sittende på gjerdet uten å agere.

Så jommen har de svart ja.

Og det verste er at jeg oppfatter det som om fabrikkene sier at utstillinger er bra. Bare de klarer å holde omkostningene nede er dette en fin måte å skape respekt og aksept på – begge deler er noe denne bransjen trenger sterkt nå.

Renault var selvfølgelig på plass. Den dominerende deltakeren.

Fy som Renault-folkene må ha jobbet frem til denne dagen – om ikke alt for lenge skal jeg telle opp alle nyhetene derfra. Men det var jo som forventet – de var jo den eneste europeeren som var skikkelig med for to år siden også. Og de er jo fightere og har en sjef som ikke bare sier at her er det muligheter, han har også brukt av tiden sin til å skrive en kjærlighetshistorie om og for bilen.

Jeg er vel den eneste motorjournalisten i verden som har kjøpt boken for penger, og som fikk ham til å signere den, midt under et viktig intervju med et fransk TV-selskap.

At han også føyde til klokkeslettet er viktig, for i går kveld hadde Renault et presse-event der boken ble lansert. Nå har jeg bevis for at min et er halvt døgn ferskere enn alle de presangbøkene som sikkert ble delt ut da.

Men også Stellantis var godt representert nå, og både BMW og Volkswagen med noen av satellittene var der.

Tyskerne hadde ikke med de store nyhetene, men både Peugeot og Citroën møtte opp med spennende både nyheter og oppsiktsvekkende konsepter.

Dessuten møtte vi selvfølgelig mange av der rare små – både de som bygger virkelig smått, og de som er små fordi de bygger få, men interessante biler.

Delage er en av dem, som er i ferd med å bygge seg opp til en slags lille-Dallara. De var der med kundebilene og hadde også pøst på med to av de klassiske for å fortelle kineserne at er det noe de ikke har, så er det røtter. 

Og så var – av alle – Cadillac der. Attraktive biler i det øverste segmentet. Og der har helt klart en egen profil. Det går ikke an å ta feil av dem og Tesla, eller dem og en kinesisk bil – selv om det var en del nye kinesiske deltakere i det øverste sjiktet som det virkelig oste genuin luksus av. 

Luksus som i Gamle Penger. Ikke overfladisk luksus som – gjesp - enda et massasjeprogram i bakseteryggen. Hvem har ikke det liksom?

Men i forbindelse med Cadillac må jeg få referere min mest surrealistiske utstillingsopplevelse noensinne. Jeg snakket med GMs nettverksutbyggere som blånektet for at det var de som hadde overtatt Oslos eldste McDonald-sjappe og innredet den til luksuriøst showrom for amerikanske GM-biler, og at etter at det hadde stått tomt i mange måneder nå er kastet ut på leiemarkedet.

Hva er historien? ville jeg vite.

Det er ingen historie – vi har ikke vært der, var det konsekvente svaret.

Jeg lurer fremdeles på hva historien var.

Jeg ber også om forståelse for at dagene under et arrangement som dette kan bli ganske travle.

Derfor gjør jeg denne dagen så enkel som mulig for meg, ved bare å hive ut et antall bilder, uten identifisering eller forklaring. Det er nesten slik jeg opplever det når jeg tar min første runde gjennom utstillingens tre store haller. Bare en strøm av visuelle inntrykk – uten en eneste historie.

Historiene kommer etterpå når det blir tid til å rusle og prate.

De historiene skal komme til dere også. Når jeg får samlet meg blir det flere bilder og flere detaljer og flere historier om en og en av de mer interessante modellene. Dessuten skal jeg love å reservere et par gullkorn til neste BilAutofil.

Imens kan dere bla dere gjennom dette utvalget, og drømme dere til årets Mondiale i Paris.

Som forresten er åpent helt til søndag.

Bildegalleri: