Toyotas nye Supra

Her har Toyota utstyrt sin konseptbil, klar til årets Tokyo-utstilling, med en modellbetegnelse det går an å begripe.

S-FR betyr ganske enkelt Small (jeg skulle ønske det hadde vært Sport) Front-Engine, Rear-drive.

Og slik den står nå, på bildene i hvert fall, er den litt teddybjørnkoselig, som man får lyst til å klappe på – hvis man ikke var redd for at det store gapet skulle bite.

Det lange panseret og den ganske bratte frontruten legger man merke til med en gang, og det forholdsvis høye taket, med den sterke bøyen bakover, er en slags komprimert GT86.

Men poenget er at denne bilen er bygget på konsernets nye skalerbare plattform, og det tyder på at den er mer enn en drøm.

Slik den står nå, måler den 399 x 170 x 132 cm – på 248 cm akselavstand. Den er med andre ord både kortere og smalere enn en MX-5, (og veier sikkert under et tonn, denne også), men på grunn av arkitekturen kan alle dimensjoner lett økes, slik at på denne basisen kan vi ha alt fra etterfølgeren til Toyotas S800 fra 60-årene til fremtidens Supra – som utvikles sammen med BMW.

Fremdeles må vi dessverre fastslå at selv om bilen ser bra ut, så avslører den ingen spesielle Toyota-gener, for de finnes ikke. Det er vel ingen som vakler sånn i formspråket som dem.

Ikke kan jeg begripe hvorfor noen har insistert på å fylle opp med to nødseter bak – og da mener jeg virkelig nød. Ikke er de nyttige, de tar opp plass og ødelegger helt den klassiske to-seters oppskriften.

Men resten av interiøret ser svært så produksjonsklart ut, på bildene i hvert fall, og detaljer som det filtaktige stoffet som er brukt inni, men som er skåret vekk på dørene for å vise den lime-grønne lakken under, sammen med feltet i setene og sømmen, er godt tenkt.

Det later til at konseptet er utstyr med rundt 130 hk fra en 1,5 liter uten pustehjelp som trekker via seks trinn. Men her er det selvfølgelig muligheter for alt. Eller i hvert fall, det meste.

Foreløpig er det jo ingen som kan si hvor dette leder hen, men la oss håpe på at Mazda for alvor har vist veien mot enkle, morsomme sportsbiler.

Men Toyota har jo ikke helt forstått det, før de også oppfatter at halve vitsen er uten tak.