Toyotas første elektriske bil på gaten i 2020

Det nye i dette er først og fremst vinglingen i det offisielle sporet som hos Toyota fortsatt fører fram til hydrogenelektriske biler, hvor brenselceller omdanner hydrogen til strøm, som i forholdsvis nylig lanserte Mirai.

Espen Olsen, informasjonssjef hos den norske Toyota-importøren, innrømmer at han ikke vet mer enn det som sto å lese i meldingen hvor Toyota på spørsmål fra Reuters svarer at de aldri kommenterer planer for produktutvikling, men at det forskes på mange ulike drivlinjer, el inkludert.

– Ja, dette er vårt offisielle svar, om du spør, sier Olsen, men legger til at hydrogen fortsatt er en uttalt retning for Toyota. Den første nye hydrogenstasjonen i Norge åpner 22. november i Sandvika, og Olsen tror hydrogen kan bli svært interessant i Norge.

Er presset
Ifølge Nikkei ligger det flere årsaker bak det elektriske valget: miljøpress, prisraset på elektrisk rekkevidde, Teslas klokketro på den elektriske fremtiden, Nissans suksess med Leaf, Kinas offisielle oppfordring til bilprodusentene om å satse elektrisk for å få kontroll på luftforurensingen i de store byene og Volkswagens tunge, offisielle satsing på el. 25 prosent av VWs bilprogram skal ha elektrisk drivlinje allerede i 2025.

Når Toyotas ingeniører nå skal ta fram et batterielektrisk bilprogram ved siden av det hydrogen/elektriske, vil minimum 300 km rekkevidde være kravet. I tillegg til å lansere elektrisk mobilitet til sommer-OL på hjemmebane, skal bilene naturligvis selges i nøkkelmarkeder som California og Kina. Selv lille Norge kan bli viktig testmarked for Toyota på grunn av vår rolle som en av verdens ledende elbilnasjoner.

Helt fremmed med batterielektriske biler er ikke Toyota. Blant annet bygget de en elektrisk versjon av lille IQ, men selvfølgelig med altfor kort rekkevidde til å være interessant i Norge.

Elektrisk småbil
BilNorges lesere vet at undertegnede kanskje er den nordmannen med mest kjøreerfaring fra IQ. Jeg har også kjørt den elektriske varianten i USA, og nøler ikke med å klassifisere den som morsomste IQ å kjøre ever.

Sammen med Tesla utviklet Toyota en elektrisk SUV de solgte i USA, og det ruller minst én tilårskommen RAV4 EV i Norge.

Likevel stammer i hovedsak Toyotas el-erfaring fra hybridbilene. Her var Toyota pioner ved å lanserte første Prius allerede i 1997. Ingen har produsert flere hybrider enn Toyota.

Den japanske bilgiganten var også svært tidlig ute med ladbare hybrider og registrerte første ladbar Prius i Norge midt i august i 2012.

Men der stoppet det ladbare eventyret opp. Prius hadde for kort elektrisk rekkevidde som ladbar hybrid. I tillegg var incentivene få og små, så prisen skremte kundene. Hva skulle dette være godt for?

Først nå er Toyota klar med en ladehybrid med 50 km rekkevidde eller mer i andre generasjon Prius Plug-in.

Toyota mente dessuten, sammen med Honda, Mercedes og Hyundai, at batterielektriske biler ville ha prisulemper i forhold til rekkevidde, så det ville være mer å hente på å gå for hydrogen.

Hydrogen
Også i Norge var hydrogen et langt hottere samtaleemne for 10 år siden enn elbiler. Elbiler var den gang noe stort sett bare Tesla (roadster) og noen Buddy- og Think-entusiaster surret med etter at Ford trakk seg ut av Think noen år tidligere. Fete incentiver og tilgang til kollektivfeltene betydde lite.

Men så kom Mitsubishi i 2011, Nissan Leaf i 2012 og Tesla Model S i 2013 – og det norske billandskapet ble aldri det samme. På fem år, fra 2010 til 2015, økte det årlige salget av elektriske biler fra 355 til 25.779 – og Norge viste verden at elbilen definitivt hadde en fremtid om den bare fikk starthjelp i salgsprosessen.

Og hva har skjedd med hydrogenbilen? I dag fins det 33 slike i Norge fordelt på Hyundai ix35 og Toyota Mirai. Rimeligste hydrogenbil prises til 500.000 kroner, mens du kan kjøpe elektriske Mitsubishi i-MiEV for 150.000 kroner.