Ny Passat på veien

Jeg har kjørt 1,9-liters TDI (105 hk) med femtrinns kasse og 2-liters bensin (150 hk) med 6-trinns kasse, og dermed er vel i hvert fall drivverkene til godt over 50 prosent av det planlagte Passat-salget dekket.

Her er det vegg til vegg teknikere som forsøker å selge meg på at deres bakkehold-innretning ("for første gang på denne størrelse mellomklassebiler") er det beste som har hendt siden wiener-walz, og at de elektromagnetiske parkeringsbremsene (zuum-klakkklikk - "men vi jobber med låten") er et kjempefremskritt, at bluetooth-telefon er et Passat-relevant argument o.s.v.

Jeg forsøker å få dem til å forstå at jeg er null imponert over ting man kjøper fra hyllene hos VDO eller Bosch eller TWA, selv om det krever litt å tilpasse dem de forskjellige bilene.

Men jeg er meget mer imponert over for eksempel bakakselen som virker som den er tatt rett ut av en Golf, men der Golfens er festet rett på karosseriet er denne festet via omhyggelige gummibøssinger som er 120 prosent stive i den ene retningen, men ganske elastiske i den andre. Og som både sørger for merkbar komfort, merkbar støydemping, og merkbar styrehjelp ut av svinger i store hastigheter.

Med andre ord, chassis-arbeidet er førsteklasses, men det er flere som kan fortelle meg om navigasjonssystemet enn om retningen på krengningsaksen. Synd, fordi denne bilen kjører så bra at den fortjener både en skikkelig forklaring på hvorfor og en honnør til de skyldige, men denne avdelingen forblir altså anonym.

Overveldende
Et kort oppsummering etter 250 kilometer bak rattet er et litt overveldende førermiljø, selv om man ikke er belemret med alt for mange elektroniske hjelpemidler fra førerplassen. I grunnutførelsen kan for eksempel ikke engang støtdemperne reguleres - heldigvis. De gjør nemlig jobben glimrende uten innslag fra dumme førere.

Drivlinjene kan virke litt røffe, men bilene var flunkende nye. Styringen presis, og med en smule vinkelendring bak får man aktiv hjelp av bakhjulene når det virkelig går mot skarpen. Men det er her jeg gjerne skulle visst vinkelen på krengningsaksen, for det kan bli ganske åpenbart at det er forholdsvis mye vekt som skal bevege seg rundt den. Med andre ord: selv om karosseriet holdes godt på plass, snakker vi ikke akkurat om flat cornering.

Baksetekomfort
Bremsene fortsetter i gledelige hastigheter å flytte seg fra den karakteristiske VW-sopp følelsen når du trykker på pedalen, nå er virkningen kjapp og positiv, og det er ikke noe som tyder på at vekten betyr noen problemer for denne avdelingen.

En kort tur i baksetet fortalte at dette kan bli en favorittbil for passasjerer. I tillegg til å være støysvak og komfortabel har den en benplass som er større enn det en motor på tvers alene skulle ha forårsaket. Og bagasjerommet burde vært utstyrt med sladrelampe, slik at man kunne sjekket at det ikke lå tilbake en koffert eller to langt der inne i dypet.

Gode priser - ingen tvil om at dette skal bli en bestselger.

OG selvfølgelig, snarlig kommer en omhyggelig test i BIL.