Fortsatt med i leken

Jeg er flink gutt og legger ladestasjonen inn i navigasjonen så batteriet klargjøres. Hvordan oppvarmingen skjer, kan jeg følge med på i displayet som viser batteritemperatur.

Elleve prosent, er det igjen på batteriet når jeg rygger inn til ladestolpen.

Under minuttet etter at ladingen har startet, fores bilen med effekt på 276 kW. Det er mer enn hva Audi oppgir. Når jeg passerer 50 prosent, holder den fortsatt over 200, og når jeg plugger ut på 70, er den rett under 150 kW. 16 minutter, tok det å lade fra 10 til 70 prosent.

Prosessen er betegnende for Q6ens elbilegenskaper sammenlignet med de tre rivalene den får nå i år. Både BMW iX3, Mercedes GLC og Volvo EX60 har lengre rekkevidde og høyere toppeffekt ved hurtiglading.

Og jada – forskjellen, i alle fall på rekkevidde, er merkbar mellom Audien og de tre nykommerne. Den kommer for ordens skyld mer som et resultat av høyere forbruk enn batteristørrelse.

Men spørsmålet er vel egentlig om ikke dette likevel er mer enn godt nok for de aller fleste? Spesielt sett i lys av at ladingen til tross for lavere toppeffekt, går voldsomt unna også på Q6.

Med gjennomsnittshastighet på 70 km/t, tar det drøye 8 timer å kjøre 562 km. Jeg kan ta et kvarters ladepause da, det går fint.

Dette er nytt

Så. Om vi lar den rekkevidden ligge, hvordan oppleves to år gamle Q6 e-tron mot konkurrentene ellers, og har årets små oppdateringer gjort den godt?

Vi starter med nyhetene. Det de fleste snakker om, er rullehjulene i rattet. Som absolutt er velkomne – spesielt til volum. Og litt viktig er det: Få betjeningsorganer benyttes oftere enn nettopp det – sånn utenom rattet, pedalene og hendlene bak rattet. I og med at volumhjulet i midtkonsollen befinner seg akkurat litt for langt unna til at jeg kan nå det uten å strekke meg, er det ekstra viktig.

Som også det nye innholdet i den midtre skjermen er. Smartere og mer oversiktlige menyer – med færre, større ikoner å trykke på. Systemet oppleves som gjennomtenkt, kjapt og godt. 

Førerdisplayet er også bedre, blant annet med indikatoren som viser batteritemperatur og mer info fra telefonen din.

Forbedringer på førerassistentsystemene og en økning i motoreffekt fra 388 til 428 hestekrefter – mer ytterligere 34 tilgjengelig i launch mode, avslutter den lille nyhetsrunden.

Sånn du vil ha det

Alt det der er velkomne greier, men det føles også som om Audi har gjort noe de ikke forteller så mye om. Fintunet litt her og der, som vanlig er. Dette føles i alle fall som en mer velavrundet pakke enn min forrige testrunde i Q6 gjorde for en god stund siden. Det er liksom vanskelig å finne ting som skurrer – det meste virker sånn du vil.

Kanskje har det litt med utstyrsnivået å gjøre også, testbilen er en S Line Pro Black Edition der luftfjæring er inkludert. Det er viktig på Q6 – om du verdsetter god fjæringskomfort.

Priset for å møte konkurransen, er den nå også. 839.900 kroner tåler sammenligning.

Men når det kommer til stykket, er det kanskje andre ting som virkelig teller. Og de er ganske Audi-typiske.

For eksempel utseendet. For mens andre kjører på med nye måter å gjøre ting på, kjører Audi på med Audi. Q6 ser ut som du venter en mellomstor Audi-SUV skal gjøre, den har helt tradisjonell, tysk premiumbil-design, og gjør verken krumspring for å vise at den er elektrisk, eller en moderne bil.

I stedet fastsetter fronten hva det er du kommer kjørende i, og så planter de fete hoftelinjene bakenden solid ned mot asfalten og gir doningen skikkelig muskuløs fremtoning.

Sånn er det egentlig også på innsiden, du blir ikke overrasket over hvordan ting ser ut eller er å bruke.

Setene er store og komfortable, og kommer i likhet med rattet med rikelige justeringsmuligheter sånn at jeg kan sitte langt ned i bilen og føle at interiøret omslutter meg.

Bare enkelte innslag av hard plast på steder du ikke venter i en forholdsvis kostbar bil, kan sette en demper på opplevelsen.

Sine egne ting å by på

Når alt kommer til alt, er det imidlertid kjørefølelsen som er viktigst.

Og i denne konfigurasjonen er det lett å bli glad i hvordan Q6en oppfører seg. Fjæringskomforten er som allerede nevnt utmerket, og det samme er kjøreegenskapene.

Spesielt om du setter den på prøve. Sportslig sett, sånn om du drar på langs en svingete asfaltvei, plasserer Q6 seg midt mellom den direkte og riktig så underholdende BMW iX3en, og komfortorienterte Mercedes GLC.

Som i utgangspunktet tilfredsstiller mange.

Men utsetter du den for røffere forhold, som dårlig grusvei i godt driv, åpner et annet kapittel seg.

Q6 har åpenbart vært på Allroad-kurs, den bryr seg ikke om dårlig vei. Du kan koste på alt hva du orker – verken komforten eller kjøreegenskapene lar seg rikke.

Så er det kanskje ikke så ofte du gjør det, men følelsen sitter igjen selv under vanlig kjøring. Du vet - den trygge, solide, plantede og litt tunge, tyske måten å oppføre seg på. Den som gjør at du kjenner deg uovervinnelig, samtidig som kjøringen blir avslappet fordi du vet bilen har deg, uansett hva du treffer på.

Bare høyere opplevd støynivå enn ønskelig, setter en demper på kjøringen.

Sammen med utmerkede plassforhold, høy tilhengervekt og tross alt riktig så gode elbilegenskaper, holder ikke bare Audi tilfredsstillende følge med konkurransen. Den har sine egne ting å by på som de andre ikke har. Med i leken, er den definitivt.

Oppsummert:

De små nyhetene er fine, men det er allerede eksisterende egenskaper som sørger for at Q6 e-tron er et tydelig og attraktivt alternativ til nyere rivaler.