-
Møller Bil Skadesenter Alnabru:
Bilskadereparatør
-
Rettedal Bilkontroll AS:
EU-kontroll, produksjon og lager, kombinert stilling
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Salgssjef Volvo Car Ryen
-
Kverneland Bil:
Innkjøper bruktbil
-
Tide Verksted AS, Avdeling Voss:
Mekaniker tyngre- og lette kjøretøy
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Autoringen Oslo AS:
Takstmann
-
Motor Forum AS, Oslo:
Teamleder Verksted
-
Tide Verksted AS:
Mekaniker
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Nybilselger
-
Andresen Karosseri AS:
Biloppretter
-
Bilhuset Viken AS:
Teknisk Leder
-
Harald A. Møller AS:
Prisanalytiker
-
Bilco Hønefoss AS:
Mekaniker
-
Hyundai Motor Norway:
Service Enigneer
-
DNB:
Rådgiver/Fagansvarlig - Autolease Norge Teknisk avdeling
-
Team Verksted AS:
Mekaniker Gol
-
DRIVE Mobility AS:
KAM / Salgansvarlig
-
Auto-Benz AS:
Bilmekaniker
-
Gumpens Auto Grenland:
Daglig leder
-
Gumpens Auto Grenland:
Biloppretter
-
Team Verksted AS:
Karosseriavdelingen
-
Berg Auto AS:
Team leder / Garanti behandler og Bilmekaniker med fagbrev
-
Tryg:
Salgssjef
-
Tønsberg Autoservice AS:
Bilmekaniker
-
Tide Verksted AS:
Mekaniker
-
Bilservice AS:
Bilmekaniker
-
Erik Arnesen Helsfyr:
Bilmekaniker
-
Strømmen Bilverksted AS:
Bilmekaniker - Personbil
-
Bilforlaget AS:
Vaktsjef/journalist
Bilen som i-Phone
Toyota feirer ti års jubileum for sin levende bil med en i-Phone på fire hjul på årets Tokyo-utstilling.
Fun-Vii heter en av de morsomste konseptbilene på årets Tokyo-utstilling.
Det er i prinsippet en bil med en type smart-fon berøringsskjerm både som eksteriør og interiør.
Vi snakker om en bil som også kan brukes som et gigantisk display som du kan styre akkurat som du vil.
POD
Det som er litt morsomt, og jeg aner ikke om Toyota husker såpass langt tilbake en gang, er at det er nøyaktig ti år siden de viste en konseptbil de kalte POD.
Navnet er forresten også litt morsomt, iPod ble også lansert i oktober 2001, ikke vet jeg om Toyota aller Apple var først ute med å bruke denne betegnelsen.
Men i Toyotas tilfelle var navnet et akronym, det sto for ”Personality on Demand” og var et system utviklet sammen med Sony som besto av et antall led-lys i fronten som skulle gi uttrykk for bilens, eller eierens, sinnstilstand.
Interaktiv
Nærmet eieren seg bilen, blinket den fornøyd med varme oransje lysstriper. Bråbremset du, var det masse sinte røde lys. Gjorde du noe uventet, som å svinge uten å bruke retningsvisere, var det lysene over den ene lykten som blinket, akkurat som om den løftet på øyebrynet.
Ti forskjellige ”sinnstilstander” var programmert inn, både farger og plassering av lysene (munn, nese, øyne) ble brakt i aktivitet. Og i tillegg var det montert en antenne bak på bilen. Den kunne begynne å vifte, akkurat som halen på en hund.
Det ble sett på som en billig gimmick den gang, men nå i ettertid kan vi nok inkludere den som en forgjenger på dagens interaktive biler.
Funn-Vii
Slik Fun-Vii opplagt er. Selv om hovedvekten selvfølgelig legges på mulighetene for hvordan du selv kan style bilen din, både utvendig og innvendig, inneholder den også en rekke andre finesser. For eksempel muligheten til å linke seg opp mot andre biler, sanntid varsling av farer og muligheter til hele tiden å oppdatere den soft waren som kontrollerer bilens dynamiske egenskaper.
Men de detaljene kommer nok til å drukne i hvordan du kan få bilen din til å se ut som et stort Gratulerer-med-dagen-kort, eller som reklame for en ny kaffetrakter – med levende bilder, eller som et frieri under balkongen til din spesielle Julie.
Innvendig er det også en rekke muligheter. Du kan få opp avisen i stort format på dørsiden for eksempel, eller bade det hele i en skimrende nordlysaktig lysdesign.
Bilen selv, i den grad man ser den, ser helt grei ut. Det er åpenbart i overflatene man har brukt fantasien denne gang. Uten effekter ser den ut som en nydelig, kølsvart kullklump – ikke ulik noen av de Edag-konseptene vi har sett på bilutstillinger de siste årene.
Edag brukte også den svarte overflaten som display, men de nøyde seg med en avansert form for signalisering.
Toyotas forslag er et vanvittig morsomt tivoli, spørsmålet er bare hvilke bestemmelser i veitrafikkloven som dessverre kan begrense disse mulighetene.