Karbonfest fra Lambo

Centenario – hundre år. 28. april er det hundre år siden Ferruccio Lamborghini ble født, og det er ikke en anledning den Sant’Agata-baserte produsenten kan la gå fra seg.

Etter at noen aldeles grusomme patenttegninger begynte å sirkulere på nett for litt siden, er det godt å se at Lamborghini også denne gang har klart å mikse ville konsept-ideer inn i en bil som faktisk ser brutal og ordentlig ut på en gang.

Og den skal bli en realitet, ikke bare et vilt konsept.

Det vil si; kun 40 stykker skal bygges – 20 i coupé-form, og 20 som roadster – og alle er (naturligvis) solgt allerede.

Selv ikke en prislapp på 1,75 millioner euro – 17,5 millioner kroner – skremmer vekk disse kundene.

Og de heldige førti har virkelig noe å glede seg til.

Lamborghini Centenario er en ren karbonfest – utvendig som innvendig.

Nakne, ulakkerte karbonflater så langt øyet kan se snor seg rundt en karbon-monocoque og V12-drivlinja Lambo bruker i Aventador.

Med 770 hestekrefter er Centenario Lamborghinis kraftigst motoriserte bil. Aventador SV har på sin side 750 hester.

1520 kilo tørrvekt betyr at Centenario har et vekt/effekt-forhold på småpene 1,97 kilo per hestekraft.

De kalde fakta blir dermed 2,8 til hundre, 23,5 til 300 og toppfart på den riktige siden av 350 kilometer i timen.

Karbonfesten fortsetter i interiøret. Fra det tynne førersetet kan øynene hvile på de stående karbonspeilene, karbondørsidene, eller ratt og midtkonsoll kledt i karbonfiber og Alcantara.

Startknappen – med den røde sikkerhetsklaffen, som i Aventador – vekker V12-eren til live, og karbonhendler bak rattet hamrer inn girene.

Men til dere førti som har bestilt Centenario: Det er selvsagt fullt mulig å spesifisere lakkfarge på bilen.

(Og skulle du være en av de førti: Ring meg!)

Lamborghini følger et par trender med sin Centenario – to av dem deler den pussig nok med … Renault Megane:

Firehjulsstyring, for eksempel. Ikke bare har Renault bragt denne teknologien tilbake i hverdagsbiler, men også Porsche og Ferrari benytter seg av svingbare bakhjul, for maksimal kontroll på veien.

Trend nummer to er de brede baklysene. Akkurat som på Megane brytes lysstripen midt på rumpa for å gi plass til logoen – mens nye Bugatti Chiron har gått for en heltrukken lysstripe. Mer som Saab 9-5, altså.

Og om du trodde det var det eneste hverdagslige over Lamboen, bruker Lamborghini overraskende mye plass i pressemeldingen sin på å fortelle at en helt ny berøringsskjerm er på plass, med Apple-funksjoner og småfuglene-vet-hva.

Berøringsskjerm i en Lamborghini? Nei takk, her skal det holdes fast i rattet. Med knallhardt grep.

Så skal V12-eren få skrike nesten helt til turtallssperra slår inn på 8.600 omdreininger, før et nytt gir legges inn og prosessen gjentas.

Det høyt plasserte instrumentpanelet er hel-digitalt, med turtelleren som hovedelement, og man kan bare tenke seg hvordan det låter når alle de 770 hestene bak ryggen sparker og slår, og de tre eksosrørene vibrerer av ren mekanisk glede.

Da kan det ikke ta mange sekundene før alcantararattet er vått av svette.

Men dette blir altså en opplevelse for de ytterst få – de heldige førti.