Endelig en Renault du kan uttale navnet på.

På Paris-utstillingen kommer Renault til å servere oss en moderne utgave av Åtteren.

En av de mest populære bilene i selskapets hekkmotor-historie og den bilen Gordini-navnet er knyttet tettest opp til.

Det er masse Renault-logikk i dette grepet. De har jo allerede servert oss moderne batteriutgaver av Fireren og Femmeren. Twingo og Clio svever også der ute og til Paris-utstillingen for to år siden serverte de en konseptutgave av en moderne 17.

Nå er det endelig Åtteren som skal hentes frem.

Rallyminne

Det er åpenbart at det er ikke familiebilen designerne først og fremst har tenkt på her. Dette er et minne om da bilen herjet i rally-løypa. 

I Norge også forresten – det er nok mange barnebarn med bestefars fotoalbum der de kan se den gamle mannen rattende på sin 8 Gordini, som vil sikle begeistret når den nye kommer.

Jeg kan jo ikke tenke meg annet enn at også denne blir en produksjonsmodell. Renault holder jo ikke akkurat tilbake når det gjelder Alpine-minner for tiden.

Foreløpig er det ikke mye jeg kan fortelle om denne bilen, som ikke også bildene forteller.

I motsetning til originalen har designerne pakket denne som en to-dørs to-seter – originalen hadde plass til en fransk familie.

Målene er 412 x 188 x 127 cm og så hjelper det litt at chassisingeniørene jukser med 20 tommere bak, mens det er bare 19 foran.

Det har designerne utnyttet – dette er en bil som stuper fremover.

Noe den sikkert kommer til å gjøre i praksis også. 

Mens originalen klarte seg med 95 hk, byr denne på 217 batterielektriske.  Og – akkurat som på 60 tallet – med bakhjulsdrift.

Krevende i sin tid. Ungdommen som trodde de hadde erfaring i overstyring fra den gamle Bobla lærte seg at det faktisk fantes noe som het OVERstyring også – og det krevde sin sjåfør for å komme helskinnet ut den.

Jeg går ut fra at den nye blir litt mindre munter i sin oppførsel.

Fransk bilhistorie

Mannen Renault har hentet frem fra glemselen, Amedée – opprinnelig Amadeo, han var egentlig italiener – Gordini, startet med å trimme Simcaer (og Fiater – mer eller mindre det samme).

Etter krigen begynte han virkelig med racing, og bygde ensetere helt opp til Formel 1.  Alltid for lite penger, bilene brøt stort sett sammen, men han tjente på startpenger og smarte dealer. Gaouloises-sneipen var støpt fast i kjeften hans, midt oppi all den flytende dynamitten man brukte som drivstoff den gangen.

En virkelig fargeklatt som elsket å erte super-byråkraten Alfred Neubauer – sportssjefen hos Mercedes.

I 1957 ble han hentet inn av Renault, som ville ha hjelp med sin Dauphine, fabrikkens første etterkrigs-«folkevogn».

Svaret var å løfte motoren fra 32 til 37 hk, og døpe bilen Dauphine Gordini.

En vanlig norsk Renault-forhandler (eller kunde) ante jo ikke hvordan Dauphine skulle uttales eller staves – jeg har flere annonser der en helt vanlig Dauphine ble presentert som Renault Gordini.

Med til den historien hører at det ble solgt 32 biler registrert som Renault Gordini i 1967 og 1968, men da var allerede Renault 8 (som senere morfet inn i Renault 10) blitt hovedproduktet. 

Den solgte faktisk over 10.000 eksemplarer, mens Dauphine nøyde seg med rett under 10.000.

Alpine begynte etter hvert å overta mer og mer av sports-oppmerksomheten hos Renault og Gordini-navnet fadet ut.

Det var for eksempel få som oppdaget at Alpines vellykkede Le Mans engasjementer var bygget på Gordini-motorer.

Alltid når jeg er ved Porte Versailles for å besøke bilutstillingen i Paris rusler jeg fire minutter opp Boulevard Lefebvre til Place Amedée Gordini for å røyke en virtuell Gauloise til minne om «Le Sorcier» - trollmannen.

Har jeg ekstra god tid fortsetter jeg noen blokker ned Boulevard Victor, der han hadde sitt fantastiske verksted, hvor portene alltid var åpne.

Paradoksalt nok ligger Parc André Citroën rett ved siden av. En produsent Gordini aldri jobbet med – men nå begynner vi virkelig å gå oss bort i fransk bilhistorie igjen.

La meg nøye meg med å ønske den riktige blåfargen, med de helt riktige, asymmetriske hvite stripene, velkommen tilbake. Og håpe at akkurat denne livréen vil vare lenge.