BMW M4
BMW M4
BMW M4
BMW M4
BMW M4
BMW M4
BMW M4
BMW M4
BMW M4
BMW M4
BMW M4
BMW M4

Jakten på kjærligheten - del 1

Hvordan kan to så like biler være så forskjellig? Og hvilken ender jeg opp med å forelske meg i?

Publisert Sist oppdatert

- Innledning
Det er M4 som får første sjanse til å vise seg verdig et eventuelt frieri. Redaktør Skar plukker meg opp hjemme i Oslo, før vi legger ut på veien mot Drammen, hvor Lexusen står spent og venter.

Jeg setter meg i passasjersetet, og tenker «dette har jeg da sett før». Interiøret er kledt i ekstra mye skinn og karbonfiber, men er fortsatt veldig «BMW-sk». Om dette skal være en bil jeg skal bruke hver dag, er det kanskje greit at ting er hvor jeg forventer å finne det.

Skar tar det rolig denne mandagsmorgenen. Motoren høres så vidt der fremme, men så fort farten bikker 50, overdøves motoren av støy. For i denne sammenheng er ikke motorlyd støy; det er bare lyd.

- Mye hjulstøy, sier jeg.

- Ja, veldig mye, sier Skar.


Lexus-fascinasjon
På motorveien ut av Oslo-området ruller M4 jevnt av gårde, og jeg tenker ikke særlig over at dette er en bil til halvannen million, med firehundre-og-en-hel-haug hestekrefter.

Vi ruller inn i Drammens boligområder, og navigerer oss enkelt frem til avtalt møtested for Lexusen. Den er synlig på lang avstand.

Den dype blå fargen, og de kraftige proporsjonene – for ikke å snakke om de fire alternativt plasserte enderørene – gjør at Lexusen skiller seg enda mer ut enn BMW-en.

Jeg lar meg umiddelbart fascinere. Førsteinntrykket av Lexusen er sterkere enn for BMW-en. Jeg lar Skar få begynne med den blå skjønnheten. Motoren våkner med et knappetrykk, og allerede åpenbarer det seg en stor forskjell mellom de to.

Lexusen har nemlig selvpustende V8-motor, noe som gir et lydbilde fundamentalt forskjellig fra den dobbelte turbomatede V6-blokka i M4. Det er mer bass, og det brummer godt i det Skar svinger seg ut foran meg, og leder an mot moro-veiene.


Avansert gjort enkelt
Jeg sitter i BMW-en, og begynner umiddelbart å fikle med innstillingene for kjøremodier. Girkasse, gassrespons, demperhardhet, styrerespons, antispinn … Her er det mye på en gang. Bare girkassen har tre forskjellige trinn, både for automatisk og manuell modus.

Heldigvis har jeg vært borti M-biler før, og begynner raskt å konfigurere M-knappene på rattet, M1 og M2. Jeg justerer alle instillinger til Comfort, men med antispinn helt avskrudd på M1, og alle innstillinger til Sport+ (også med antispinn helt av) på M2. Det er egentlig de to modiene jeg trenger. Comfort på transportetappene, og blodsport på moroetappene.

Vi bytter bil, og jeg oppdager umiddelbart at Lexusen har et interiør som tiltaler meg mer. Jeg sitter bedre i stolene, og dashbordlayouten treffer meg som et skudd. Jeg digger også den korte girveksleren, som flyttes i trappemønster ned mot Drive. Jeg må nok innrømme at BMW-en har noe høyere materialkvalitet jevnt over, men Lexusen tar det igjen med egenhet og sjarm.

Bare instrumenthuset fortjener en artikkel alene.

Femti meter etter bilbyttet er tiden inne for innstillingsfikling i Lexusen også. Her er ingen M-knapp (eller F-knapp, siden vi snakker Lexus) på rattet, men det er det heller ikke behov for.

Ved siden av girspaken er et lite hjul, som veksler fra Eco (hold deg unna den!), via Normal (cruising-modus) til Sport og Sport+. Jeg klarer ikke helt kjenne forskjellen på de to siste, og kjører mest i varianten uten pluss. Mye fordi den skjermbaserte turtelleren da ligner veldig på turtelleren i monsteret LF-A.

Under modushjulet er knappen for antispinn. Ett kjapt trykk, og den er utkoblet. Enkelt og greit. Selv om jeg elsker å fikle med innstillinger, duppeditter og knotter, er det også behagelig å bare ha en bryter eller to å forholde seg til. Men så lenge BMW-en har M-knappene på rattet, gjør den egentlig begge deler på en gang, og det setter jeg veldig pris på.


Myk foran
Tre hundre meter etter bilbyttet er det utvilsomt fastslått at Lexusen er mer komfortabel enn BMW-en. Langt mindre støy, mye mykere understell og, som nevnt tidligere, bedre stoler (i hvert fall til min kropp). Og så har den V8-eren, da. 477 hestekrefter, mot BMW-ens 431.

I bakhodet mitt klarer jeg derimot ikke å riste av meg bekymringen for om det myke understellet vil komme til kort på moro-veiene. For Lexusen er ikke bare komfortabel sammenlignet med BMW-en. Å rulle kroppen over ei fakirmatte er mer komfortabelt enn BMW-en, strengt tatt. Nei, Lexusen er komfortabel, punktum. Hmm …
LES VIDERE:

- Del 1

- Del 2

- Konklusjon

- Testdata

- Poeng

Powered by Labrador CMS