Jaguar F-Pace

- Innledning

I motsetning til de to andre bilene i testen, har ikke Jaguar F-Pace noen forgjenger å sammenlignes mot. F-Pace var rett og slett Jaguars første SUV, som nå har fått en lillebror i nye E-Pace, og målet var nok å lage en konkurrent til Porsche Macan og Cayenne kjøremessig, men litt mer folkelig.

Vel: F-Pace er ikke på Porsche-nivå når det gjelder kjøreegenskaper, det kan vi bare slå fast. Men blant de tre i denne gruppen er det Jaguaren jeg helst kaster meg inn i om jeg vil kjøre litt aktivt. Først fordi den har den beste styrefølelsen, dernest fordi den har stramt og sportslig fjæringsoppsett, og til sist fordi den har den sprekeste drivlinja av de tre her.

Under det lange panseret skjuler det seg en 2-liters turbobensin, med 250 hestekrefter koblet til en åttetrinns ZF-girkasse. Girkassen er identisk med den i BMW X3, men med Jaguars egen programvare på toppen.

I sportsmodus er den lynrask, i normalmodus veldig komfortabel – akkurat som i BMW-en. Men jeg syns programmeringen i auto-modus er hakket smartere i Jaguaren, og dermed testens beste.

Det er kanskje litt rart å sette en bensinmotorisert F-Pace opp mot to dieselmotoriserte konkurrenter, og i en ideell verden skulle vi gjerne hatt med oss en diesel-Jag, men det lot seg ikke gjøre denne gangen.

Det ble sagt om produktutviklingen til BMW at de brukte så mye penger de kunne på chassis og motor først, og det som eventuelt ble til overs gikk til interiør og utstyr. Det er litt slik Jaguaren føles nå. Fabelaktig å kjøre, mindre fabelaktig innvendig.

Interiøret er løftet rett fra lille XE, og selv om instrumentskjermen er god, og multimedieskjermen er stor og etter mitt skjønn lettfattelig, klarer ikke interiøret matche de to andre.

LES VIDERE:

- Innledning

- Jaguar F-Pace

- BMW X3

- Volvo XC60

- Vårt valg

- Testdata og poeng