Volvo XC60

- Innledning

Akkurat selvkjøring er en naturlig overgang til XC60. For der Jaguaren ikke har andre autonome funksjoner enn radarbasert cruise control (som forøvrig virker glimrende!), kan både X3 og XC60 tilby en viss grad av selvkjøring. Men der BMW-en oppfører seg som en sjåfør mer opptatt av sminkespeil enn vei, holder XC60 seg relativt stabilt i kjørefeltet.

Det går ikke mer enn ti-femten sekunder før både X3 og XC60 maser etter livstegn fra føreren, men alt i alt fungerer det ganske godt.

Det største problemet med slike system er at det blir ubehagelig å kjøre svingete veier med fast grep om rattet, fordi de føler at bilen og styringen kjemper mot deg. Ved flere anledninger kjørte jeg heller med vanlig radar-cruise enn med full «Pilot Assist».

Sammenlignet med X3 virker Volvoen lettere på foten (selv om det bare er noen gram vektforskjell mellom disse tre bilene), og mer lettmanøvrert i trange omgivelser. Og selv om Volvoen ikke kan skilte med avanserte stemningslys innvendig, trives jeg egentlig best her.

Det er noe med hele layouten og sittestillingen som gjør Volvoen så hjemmekoselig, og så lett å trives i. Selv berøringsskjermen liker jeg – og det sier litt om det intuitive grensesnittet at jeg gir skryt til en berøringsskjerm!

På veien er XC60 mer komfortabel enn sporty, og det er helt greit. I det dynamiske kjøreprogrammet strammer luftfjæringen seg, men selv ikke denne R-Design-modellen klarer å riste av seg de to andre ved aktiv kjøring.

Likevel: Totalpakka for XC60 er så godt gjennomført, så helhetlig komplett, at vi lar oss imponere. Jeg lar meg imponere såpass at jeg helst ville hatt Volvoen, men klarer ikke helt peke på hvorfor, sammenlignet med BMW-en.

LES VIDERE:

- Innledning

- Jaguar F-Pace

- BMW X3

- Volvo XC60

- Vårt valg

- Testdata og poeng