Fashion mot ATK

Greit – det er kanskje dristig å kalle disse klærne for fashion.

Og jeg er ikke en gang sikker på at de virker mot vår norske Automatiske Trafikk Kontroll.

Men en ting er jeg helt sikker på. Hadde dette vært 40 år siden og jeg fremdeles hadde båret på mine litt jålete wanna-be anarkist-tendenser, skulle jeg satt i gang for å se om det virket.

Og dersom det hadde virket tror jeg jeg kan garantere at det hadde kommet i Gateavisa.

Til saken:

Jeg har snakket beundrende om DEF CON før. Og i presentasjonene nå deltok 10 % flere kvinner enn året før – eller som det heter politisk korrekt på arrangementets Face-side: «75 percent of #DEFCON27 speakers were first timers – with 10% more self-identified women over last year. #facts».

En av dem heter Kate Rose og jobber både med mote og datasikkerhet. Kombinasjonen var opplagt. Hun designet klær som kunne forvirre ALPR-en som de heter på amerikansk: Automatic Licence Plate Readers.

Egentlig ganske primitive instrumenter, de ser seg om etter noe som kan se ut som et nummerskilt og så forsøker den å lese det som står på skiltet, og deretter formidler de oppdagelsen til en eller annen overvåkingsmyndighet sammen med andre kjipe data som tid og GPS data.

Mye mer overvåking enn trafikk-kontroll hevder Kate Rose, og bestemte seg for å begynne å mate ALPR med informasjoner som bare forvirret og ikke informerte.

Så hun utviklet noen tekstilmønster som ALPR-ene oppfattet som skilt, men som ikke inneholder en eneste informasjons som er av interesse for disse automatene. Og de stoffene syr hun opp som klær. T-skjorter, kjoler, skjørt – her er det mange muligheter.

Jeg skjønner poenget, men aner egentlig ikke hvordan det virker. Dersom jeg har en slik skjorte når jeg sitter bak rattet, fanger kameraet meg opp før bilen, og kan jeg dermed regne med å slippe unna å bli registrert akkurat der og da?

Aner ikke.

Ikke vet jeg heller om denne ideen i det hele tatt ville klart å skru norsk ATK.

Men det vet jeg også at Kate Rose har etterlatt en komplett bruksanvisning her og at det er jo bare å begynne å sy noen julepresanger – og håpe at de blir til glede.