BMW 3-serie

Først publisert i BIL 7 - 2002.

Mekaniske feil lar seg alltid fikse. Derimot tar rusten livet av mange ellers gode biler, og på dette feltet har BMWs minstemann lite å frykte. Rustbeskyttelsen er usedvanlig god, og lakkvaliteten holder høy klasse.

På statistikker over feil og pålitelighet ligger BMW 3-serie omtrent midt på treet. Den har en del gjengangerfeil. Opphengskulene i forstillingen slites fort, men dette er ikke verdens mest kostbare affære. Bremsene er svært effektive, men bremseskiver og klosser holder heller ikke lenge. Håndbremsen byr på problemer, dette gjelder enten det er trommel- eller skivebremser bak.

Fram til 1994 hadde de firesylindrede motorene tannrem med altfor puslete strammehjul. BMW satte skiftintervallene helt ned til 40.000 kilometer, og operasjonen koster drøyt 4000 kroner. Dette må følges, ellers risikeres havari av toppen. Fra 1994 fikk også disse motorene kjede istedenfor rem. Rekkesekserne på denne generasjon 3-serie hadde kjede hele tiden. Disse motorene går og går.

BMW spiller i den tyske eliteserien, men heldigvis ligger prisene på deler og reparasjoner på et moderat nivå. Reaksjoner fra våre lesere tyder på at det kan lønne seg å lete etter gunstige verksteder.

Enormt utvalg
Du skal ha nyoverhalt hjerne for å holde oversikt over 3-serien. Det finnes fem karosserier. Fra starten i 1991 bare firedørs sedan. Så fulgte Coupe i 1992, Cabriolet i 1993, og i 1994 kom stasjonsvognen Touring og den korte kombien Compact.

Sedan er mest vanlig. Den vokste seg større enn forgjengeren, og var første 3’er med skikkelig bakseteplass. Samtidig er den også den minst markante i 3-seriens historie. Særlig sideprofilen virker anonym. Coupe har mer sexy proporsjoner, og koster gjerne 15.000 kroner mer enn sedan. Touring ligger omtrent på samme nivå. Compact er den minst populære,med priser 5–10 tusenlapper under sedan.

Motorutvalget er ikke mindre. Firerne med 1,6 og 1,8 liter sprinter er godt nok til hverdagskjøring, og har moderat forbruk. Disse motorene gir også bedre vektbalanse i bilen. Mange mener likevel at det er med sekserne kjøregleden begynner. 320i med 150 hk går svært kultivert, men futten skuffer. Den virker slapp på lavt turtall, og til tross for kortbent gearutveksling holder den ikke hva den lover. På de større sekserne er alt fryd og gammen. 325i med 192 hk var med fra starten. Fra 1994 fikk vi 323i (2,5/170 hk) og 328i (2,8/193 hk). Er ikke det nok, kan du lete etter sportsutgaven M3 som hadde 3,2 liter og 321 hk. Men da må du regne med opptil 400.000 kroner, den kostet jo over det dobbelte som ny.

Svært mange biler er bruktimportert. Det betyr ikke nødvendigvis at de er dårligere eller billigere, men en uavhengig test pluss sjekk av kilometerstand er ekstra nødvendig. Eierne av BMW 3-serie er en fargerik forsamling, og hardkjørte skadebiler bør unngås.

Langkjørt 97-modell
Vårt testeksemplar er “norsk”, en 97-modell 320i sedan som har rullet 157.000 kilometer med to eiere i Vestfold og Hedmark bak rattet. Bare de to siste årene er den kjørt 80.000 kilometer. Serviceintervallene er fulgt. Bremsene er nyoverhalt med nye skiver rund baut. Automatisk klimaanlegg er utstyr Ola Nordmann gjerne betaler ekstra for.

Hva sier så NAFs testmann Øyvind Opheim? Han smiler i allfall under prøveturen, og når han går grundig til verks i testhallen, finner han lite å plukke på. Parkbremsen er ujevn og motoren svetter litt olje i bakkant. Karosseriet og lakken har holdt seg svært godt, bare en liten bulk og noen lakksår skjemmer. Interiøret ser nesten ut som nytt.

Kjøpet anbefales. Dette ser ut som en fin bil, konkluderer Opheim. Prisen på 182.000 kroner inklusive avgift kan forsvares.

Kjørefølelsen...
Vår egen runde avslører raskt den spesielle kjørefølelsen BMW-entusiaster snakker så varmt om. Den drøyt ti år gamle konstruksjonen henger godt med. Sekseren summer fornøyd under panseret, men den trenger mye turtall før den våkner. Setene og kjørestillingen stemmer. Betjeningen glir greit. Bilen er ikke stappfull av alskens elektroniske finesser, jeg hadde nær sagt ... heldigvis. De siste års utstyrseksplosjon kan ha en tendens til å dekke over bilens grunnleggende kvaliteter.

Kjøreegenskapene er presise uten at det går ut over komforten. På glattisen kan en framtung, bakhjulsdrevet bil være vanskeligere å beherske, men på tørr asfalt er alt en fryd.

Nei, det ingen plage å kjøre en halvgammel 320i.

Tekniske data