Den italienske jobben

Fiat har gjort jobben og elektrifisert legenden 500, men det var Mini filmteamet valgte til de spektakulære kjørescenene nord i Italia i "The Italian Job" i 1969 og i oppfølgeren 34 år senere.

Publisert

Først publisert i Bladet BilAutofil nummer 2-2021.

Mange husker den ville biljakten i «The Italian Job» hvor skurkene stikker av med byttet i tre Minier. Men med politiet og mafiaen i hælene viste det seg at å gjennomføre kuppet bare var barnemat sammenliknet med å komme seg unna med det.

Også i oppfølgeren i 2003 spilles det på Miniens egenskaper som kjøremaskin.

Like vilt som i kjørescenene nord i Italia, går det ikke på noen måte for seg i Waldemar Thranes gate i Oslo en sur dag i februar. Riktignok er det noe italiensk over trafikkintensiteten i gata som fører ned til Alexander Kiellands plass, men vår hensikt med å stoppe utenfor pizzasjappa med lånt navn fra filmene, er ikke for annet enn å tilrane oss oppslagsbildet til denne duellen, hvor Fiats splitter nye og elektriske 500 hilser på Minis like elektriske Cooper S med en ekstra E hengt på navnet for å skille den fra sine fossile brødre.

Hadde det ikke vært for at bokstavene på skiltene avslører elektrifiseringen, ville det knapt vært mulig på litt avstand å se at dette handler om statssubsidiert persontransport i urbanklassen.

LANG HISTORIE
Nå mener ikke testteamet at du ikke kan kjøre langt med de to småtassene som på de drøyt 60 årene som er gått siden førstelanseringen (fra 1957 for Fiat og 1959 for Mini) har est ut i alle retninger og langt fra er så små lenger, men det er likevel noe urbant over dem, tiltenk et liv for travle mennesker som etter ulike gjøremål trekker pusten på en hyggelig fortauskafé eller en passende kulturinstitusjon.

For begge produsentene handler det om å møte kravene fra brukerne om å ferdes så miljøvennlig det lar seg gjøre og i motsatt ende av skalaen å tilfredsstille EUs klimakrav og forholde seg til EU-byråkrater som står klar med riset for å rappe til dem som ikke oppfyller det gjennomsnittlige flåtekravet på 95 gram CO2 per kjørte km.

Mini var først ute med ladehybride utgaver av Mini Countryman i 2017 og gjorde denne varianten til mest valgte Mini allerede i 2018. Med 3-dørs elektrisk Mini med på laget fra i fjor stod de elektrifiserte variantene for 92,8 prosent av samlet Mini-salg i Norge i fjor.

NY I ÅR
Fiat 500 EV er ikke bare helt ny av året, men bygges på ny plattform, finnes kun som elbil og ikke noe annet, og er et ekte Torino-barn. Om du skulle være i tvil så titt ned i bunnen av dørhåndtakene, hvor den originale Fiat 500 er preget inn i plasten sammen med «Made in Torino», og for sikkerhets skyld ropt ut i versaler.

Fiat 500 EV kom som sendt fra himmelen til en Fiat-organisasjon på sotteseng i Norge. Med mål om å selge oppunder 2000 biler i år, vil Fiat igjen bli et synlig merke på norske veier. Den høye bruktimporten fra USA av Mexico-bygde el-varianter (forrige generasjon med kort rekkevidde og uten hurtiglademulighet i et antall av 1586 biler fordelt på fire år) viser at Fiat 500 langt fra er død i folks bevissthet.

PÅKOSTEDE
Både Fiat 500 og Mini EV befinner seg i den påkostede enden av skalaen for elektriske småbiler, hvor Seat Mii og Skoda Citygo E, holder til i den andre enden og dekker med sine fem dører de praktiske gjøremålene vel så godt som Fiaten og Minien. De har bare ikke samme appell til følelsene, og den eneste som følger briten og italieneren til døra når det emosjonelle står som øverste argument på handlelisten, er Honda E.

Samtidig er Mini og Fiat to ganske forskjellige biler. Også Fiat 500 er fast satt opp og tar seg fort ut av lyskryssene med sine 118 hk. Den bli likevel sinke ved siden av Mini, som med importert drivlinje og 184 hk fra BMW i3 er en GT verdig i akselerasjon.

EGOBIL
Mini oser av sportslighet og representerer egobilen av de to. Etter å ha åpnet døren og sett Mini-logoen lyse opp føttene, kler du bilen på deg, det er knapt plass til noen i baksetet, ganske så kronglete å komme inn i setet og enda vanskeligere å komme ut av det. Håndtaket for framvipp av forsetene kunne med fordel befunnet seg høyere på seteryggen, slik det gjør på Fiat. Men foran sitter du som limt til setet, med forlengbar sittepute i Experience-utgaven.

Styringen er også skarpere satt opp for å understreke sportsligheten, men til hverdagsbruk hadde mer komfort vært å foretrekke. Det gjelder også for Fiat 500, som også med fordel burde vært strukket mot mer komfort.

FORSKJELLIGE
Den nest største forskjellen etter ytelsene, er opplevelsen av å sette seg inn i bilene. Fiaten er lys og oversiktlig, Mini mørk og trang. Men Mini har det klart best bygde interiøret, og der Fiat glimter til med detaljer i det nøkterne og litt kjedelige interiøret, overveldes man fortsatt av maksimalismen i Mini, med knapper og brytere som i et passasjerfly.

Ja, hvem andre våger i 2021 å bygge biler med forkrommede vippebrytere i taket og en gul snartknapp langt nede mot gulvet? La gå at ikke alt er like praktisk tilrettelagt, men hurra for særpreget som fortsetter via gule speil på tofarget bil, helt ut i baklyktene hvor elementer fra Union Jack lyser mot bakenforkjørende.

HEADUP
Mini-pakken leveres med headupdisplay, riktignok bare i form av en plastskive mellom glasset og rattet. og viser langt mindre informasjon enn displayene i BMW, så hensikten med det er jeg noe i tvil om, fordi instrumentskjermen både inneholder langt mer informasjon og sitter samtidig festet til rattstammen og derfor følger med rattet når dette tiltes.

Men hvorfor må det støye så mye i Minien? Fra bakhjulene. På dette punktet vinner Fiat, og min makker med erfaring fra 2020 Countryman rapporterer om mindre ulyd i den varianten.

LES VIDERE:

OBS!
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.

Powered by Labrador CMS