1974: Citroën CX

Dere som har vært innom 1982-bilen fra Renault møtte Robert Opron. Robert Opron var utdannet maler og arkitekt og ble ansatt i Citroëns meget spesielle designavdeling i 1962. Mannen som ansatte ham var italiener, Flaminio Bertoni het ham, og det etternavnet er årsaken til at fremdeles er det en rekke forståsegpåere som pompøst forteller deg om de overlegne Bertone-designene på Citroën, både før og etter krigen.

Jon Winding-Sørensen - bilnorge Jon Winding-Sørensen - bilnorge

Publisert mandag 18.12.2000 - 12:42

Den andre store Citroën-revolusjonen, med DS, var hans. Selvfølgelig var det mye der, hydropneumatisk fjæring, en utrolig servostyring og en servobrems som ble betjent med en liten knott i gulvet. Men det var det bare noen få som fikk oppleve: de som kjørte bilen. Alle andre opplevde imidlertid den radikale formen. Den brøt med alt vi kjente, ulikt alt annet, men faktisk akseptert etter en stund. Så da CX kom i 1974 var den ikke så raddis – vi hadde jo brukt 20 år på å venne oss til DS.

Hvor mye av denne bilen som var Robert Oprons er ikke godt å si. Han ble fort en tro disippel av den italienske mesteren, og det er helt klart at Bertoni jobbet langt fremover, og etterlot seg hauger av skisser. Men i og med at Bertoni døde to år etter at han ansatte Opron, og at det får da være grenser for utviklingstid, får vi like godt gi denne bilen til Robert Opron.

Da har han i hvert fall gjort to virkelig gode ting. Det ene er å designe denne bilen (CX er for øvrig den franske betegnelsen på Cw = luftmotstandskoeffisient, en klar referanse til at her har vi strømlinjer) og han klarte å prate designet gjennom det nye toppsjiktet. For det var i disse dager Citroën ble reddet ved å bli overtatt av Peugeot, etter at Citroën hadde rotet seg borti Maserati og en del andre ting såpass alvorlig at eieren, Michelin, var i ferd med å gi opp.

Men Peugeot-ledelsen, som ikke var kommet lenger enn forholdsvis diskret Pininfarina-design, var ikke umiddelbart forelsket i CX-formen. Opron klarte imidlertid å kjøre den igjennom slik at Citroën fikk enda en tyve års tid som avant garde, før merket bestemte seg for at det var kanskje morsommere å være litt populær enn bare sær.

For Opron var imidlertid nok nok, han fikk en sterk, og ganske riktig, følelse av at hos statseide Renault ville han få enda friere tøyler – så dit gikk han i 1975, og Citroën fikk den villeste designeren jeg noensinne har møtt, men det er, dessverre, en historie som ikke har med noen Årets Bil å gjøre.

Stort brosjyrebilde av modellutvalget
Stort bilde av Citroën CX interiør