Euro-design fra Hyundai

Fra Hyundais store designsentrum nær Rüsselsheim er det kommet en rekke av de produksjonsmodellene vi kjenner. i20, ix20, , i30, ix35 og nå sist: i40-serien.

Og hele veien har Thomas Bürkle vært der som sjefdesigner – han må være den i Europa som har fungert lengst i den jobben for ett bilmerke nå – og sakte og sikkert har han formulert et designspråk han har kalt Fluidic sculpture.

Når vi har gått rundt bilene hans sammen har han alltid pekt på bumerang-lignende designelementer som har vært med på å skape dynamikken.

I den nye konseptbilen, som han viser i Genève – i-oniq heter den – har han tonet ned dette språket kraftig. Denne bilen er mye mer avmålt og diskret, og har mye renere flater enn han har vist på lenge. Til og med fargen virker som den er valgt for å roe ned det hele.

I profil ligger den et sted mellom coupé og det begrepet som igjen er i ferd med å bli så populært: Shooting brake (stasjonsvogn er ikke lenger fint nok).

Dørene er vel det eneste radikale elementet - de er festet nederst på A-stolpen og oppe på taket så de åpner skrått oppover, sommerfugldører kalles det.

Men de er ikke trukket lenger bak enn at forsetene må vippes frem for at man skal komme til de to baksetene. Fireseters reisemobil, med andre ord.

Den er ikke ekstremt lav eller høy, 140 cm er husholdningsmål, og lengde ganger bredde på 443 og 192 cm på 265 cm akselavstand (i30), forteller at dette kan fort vise seg å være grunnlaget for en fremtidig kompaktmodell.

Innvendig er det selvfølgelig masse eksperimenter – Eric-Yann Coulouvrat snakker om isterning-design. Men slik er det alltid, interiørdesignerne tar den mye lenger enn eksteriørdesignerne.

Nå sier riktignok Bürkle og hans folk at i motsetning til for eksempel iX-onic som morfet inn i ix35, er det ingen tanker om at denne skal være noe annet enn en idé-bærer.

Men med mange nok gode ideer til at det hele kan bli en veldig spennende produksjons-Hyuandai om få år, sier nå vi da.

Som vanlig, med konseptbiler, kan PR-folket beskrive hva de vil i retning av drivlinjer. Det er ingen av oss som kan sjekke det ut allikevel.

Her forteller teksten oss om en 80 kW elmotor, batteridrevet, med plug-in. Men også med en 1-liters, tresylindret bensinmotor som range extender.

Det som er interessant med det er at noe så lite med så få eksisterer ikke i Hyundais motor-katalog. Det må med andre ord bety at dette i hvert fall er noe som ligger langt fremme i planene.