Italdesign reddet dagen - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
32 bilder i galleri
Italdesign reddet dagen
I går var jeg med på en bildebut som jeg trodde vi aldri skulle oppleve mer. Ikke siden 70-årene har jeg vært med på maken til festforestilling.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2020).

Twitter RSS
bsgif

Litt mimring først. I 1971 fant bilutstillingen i Genève fremdeles sted i siviliserte omgivelser, mellom barer og cafeer og bolighus i indre del av Genève.

Gangavstand til alt, og virkelige, levende mennesker på alle kanter. Ikke som i dag - plassert i et hotellfabrikkområde i utkanten av en flyplass.

Det får ikke hjelpe at den gatestumpen jeg snikkjører i for å spare et kvarter når jeg skal til utstillingen heter Rue Jo Siffert – en av mine favoritt-GrandPrix-kjørere som kjørte seg i hjel på Brands Hatch det året jeg snakker om.

Hastig reise
En som ikke kjørte seg i hjel, var Bob Wallace, eller Wallace Bob som alle mekanikerne på Lamborghini-fabrikken av en eller annen grunn kalte ham.

Han var sjef-testeren, og akkurat denne dagen var han innkalt fordi Countach-prototypen var sterkt forsinket fra Bertones hånd, og måtte kjøres på landeveien til Genève.

Han startet fra Torino før lakken hadde tørket og kom frem et kvarter før tiden. Jeg kan love – finishen var ikke helt representativ. Men han leverte en heltehistorie.

Nå var ikke forsinkede leveringer fra karosserisnekkerverksteder i Torino til utstillingen i Genève noen sjeldenhet. Det hendte det tok både to og tre dager før en nyhet endelig dukket opp. Hvem brød seg?

Ordnung muss sein!
Men noen ville nok ha brydd seg dersom det ikke sto noen bil på Italdesigns stand da pressekonferansen skulle begynne klokken 14.30 i går.

Jeg mener, nå er det tross alt Volkswagen vi snakker om, selv om firmaet fremdeles befinner seg i Italia, er det stramt styrt.

Klokken 14 presis parkerte en stor kassebil utenfor porten til utstillingshallen.

En svett sjåfør slet med lemmene, 20 opphissede italienere, noen i dress andre i mer passende antrekk, løp omkring og fektet og ropte, og – krise – måtte dekke til bilen med et stort laken, den kunne jo ikke avdukes før den skulle avdukes – om 20 minutter nå.

Stort sirkus da 20 mann dyttet og dro, og en mann satt inni og dro på rattet etter motstridende ordres fra utsiden. Virkelig en entre som gjorde meg vanvittig begeistret.

Italiensk tradisjon
Bravo Italdesign – dere opprettholder noen av de viktigste italienske tradisjoner, noe som virkelig satte preg på Genève i mange år og som dessverre har vært fraværende altfor lenge i vår kliniske hverdag.

Om bilen er det ikke mye å si. En svær limousine med kontra-åpnende dører uten midtstolpe og med et interiør som er tilpasset selvkjørings-muligheter. En morsom detalj er at når bilen kjører selv, endrer rutene farge, slik at de går i ett med karosserifargen. Det hele ser ut som en enorm mobil skulptur.

Lite fotogen
Noe som ikke er så morsomt er at den mørke fargen ikke gjør det direkte enkelt å fotografere vidunderet.

Men på tross av at jeg syns at Wolfgang Egger er en ganske flink fyr – dette er hans største innsats etter at han ble tvangsflyttet fra sjefsposisjon hos Audi til Torino – ville jeg ikke tatt mange bilder av denne dersom jeg fremdeles måtte betale for både film, fremkalling og kopiering.

Vi snakker selvfølgelig elbil (alle bygger elbil, det er bare i Norge vi kjøper dem – et underlig paradoks) med til sammen 570 kW fordelt på en motor i hvert nav.

537 cm lang, 198 bred og 146 høy – det monner. Dessuten vet jeg hvor tung den er selv om det ikke er oppgitt. «Vær forsiktig, den veier 1.100 kg», ropte en av dem som dyttet, hvilket tyder på at her var i hvert fall ikke batteripakken på plass.

Akselavstand på 333 cm og 26-tommers hjul, som er hvite så de syns, er med på å sette sitt preg på bilen. Faktisk det eneste preget når jeg tenker etter, bortsett fra en G som lyser skummelt rødt i front og hekk.

Treningsstudio
Mengder av avanserte materialer, selvfølgelig, og masser av avansert elektronikk. Denne her burde kunne mer enn å koble seg opp mot telefonen din – for det er den du skal bruke når du gir beskjed om «kjør deg selv».

La meg også ta med at baksetet byr på en finesse jeg ikke har vært borti før. Ventilasjon og kjøling og massasje er jo såååå i forgårs, men har noen møtt et treningsstudio der bak før?

Technogym, som lager treningsinstrumenter og designer dem så lekre at selv jeg kunne bli fristet til å bruke dem, har bygget inn to hevearmer i baksetet som kan brukes til å trene overkroppen med, mens det er to brett i gulvet som kan brukes for stepping.

På monitoren får du da opp en video med et treningsprogram du skal følge. Jeg vet det er noe som heter isometrisk – er det slik trening vi snakker om her?

Jeg glemte å spørre Giorgetto Giugiaro om akkurat det. Jeg har en følelse av hans favoritt-trening fremdeles er off-road på to hjul.

Møbeldesign
Ellers er interiøret av en sånn karakter, både hva angår materialer og utførelse, at det kunne ha fortjent en hel møbelmesse-i-Milano alene. Synd man ikke får oppleve slikt i virkeligheten. 

Her har opplagt det andre luksusmerket til VW, Bentley, noe å lære – hvis det ikke hadde vært for at de skal være så veldig engelske.

GEA heter modellen av en eller annen grunn.  Jeg vil alltid huske GEA, ikke for et fascinerende kjedelig eksteriør eller et eventyrlig interiør, men for at den brakte noe av den gamle Torino-på-Genève-utstillingen tilbake. 

Complimenti, som vi sier på italiensk.

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: