Et mesterstykke, men håndbygget?

Jeg kunne ikke stå for denne praktfulle bildeserien der fotografen har jobbet i en egen del av BMW-fabrikken i München.

Selv om bilen den er ment for, en 850, bygges i Dingolfing – der Goggomobil i sin tid kom fra – settes V8-motoren sammen i München.

Det vil si det hele starter enda lengre unna, veldig mye av motoren kommer fra Landeshut der BMW støper lettmetall med en kvalitet som er på topp i verdensmålestokk.

Derfra, og fra en rekke underleverandører, fraktes bitene til Ludwig den Førstes verdenskjente kunstby (tenk å ha en bilfabrikk i sentrum av en vakker by som München – det viser at man ikke MÅ hive produktiv industri ut av en storby til fordel for alle papirpusherne).

Der trår velutdannede fagfolk til og monterer det hele sammen til noe som gleder en eller annen M850i xDrive Coupé-eier med sine 4,4 liter, 530 hester og forholdsvis moderate forbruk.

Ta en tett titt på disse bildene og se om du ikke skjønner hva jeg mener når jeg snakker om en mekanisk symfoni.

Men ikke la deg lure av alle disse følsomme hendene som dukker opp på bildene. Hender er viktig, men her er det hele overvåket og kontrollert for hvert eneste grep.

Monteringsbenken er full av dataenheter som samler alle informasjoner om når du putter hva hvor og hvor tett du drar til, og der alle avvik registreres og varsles, og når motoren er ferdig følges den av et datasett tettere enn det dypeste dykk i din egen DNA-profil.

Det skal altså ikke være mulig å gjøre noe feil her.

Og jeg leser BMWs pressemelding så øyet blir stort og vått, men – Bravo! – ikke et eneste sted antyder de at kunstneren selv avslutter mesterverket med å klistre på en ferdigprodusert lapp med eget navnetrekk på.

Ikke bare håndlagd, men håndlagd av Petter Pettersen.

Det gjør det personlig det!

Jeg vet at AMG fremdeles driver med dette tøvet, er det flere? Gjør Aston Martin det fremdeles for eksempel?

Det var komplett latterlig en gang i Köln å se Ford-arbeidere stå litt til side for samlebåndet i et eget rom og skru sammen Astons V12 motorer. Og så sette på lappen med eget navn.

«For å bevare våre solide tradisjoner», som Aston Martin sa.

Aston-tradisjoner? I Tyskland.

Arbeiderne var åpenbart spesialutvalgt. Da jeg rotet rundt i navnelapp-eskene fant jeg ikke en eneste Aston Martin Bespoke Engine-montør som het Fritz heller Heinz.

Og hos AMG forklarte de meg gravalvorlig hvor viktig det var med disse spesialutdannede «Meisterne» som fikk lov til å signere motoren når de var ferdig.

«Jammen», var min selvfølgelige innvendig, «er det ingen av disse som kan tenkes å komme på jobben en mandag morgen med verdens verste kuppelhue og skjelvende hender»?

Jo visst, men de hadde da målemetoder og systemer som avviste all innsats som ikke var innenfor toleransene.

«Dere kunne like godt brukt meg?» antydet jeg.

Ikke akkurat, men nesten.

Er det noen der ute som tror at en fyr med bekymringer for hva kona driver med på husmorferie og som har litt problemer med spillegjeld gjør en like god monteringsjobb som en robot?

Hva i all verden er så stas med et produksjonssystem der noe som kan gå galt fordi Horst har fått en kjedelig beskjed fra fastlegen?

«Det gjør det så personlig» er argumentet fra alle romantikerne.

Takke meg til Rodolfo Bonettos FIRE-motor som han konstruerte for Fiat og som de begynte å bygge i 1985 (den bygges fremdeles). Fully Integrated Robotised Engine betyr navnet – og det er sant.

Den bygges i en klinisk Robogate, uberørt av menneskehender.

Skal jeg ha noe bygd av fagfolk med fagkjærlighet, så gi meg i stedet, for eksempel, en klokke. Den kan være temperamentsfull og upålitelig og oppføre seg galt. Hva klokka er får jeg greie på allikevel.

Men at det er et poeng, som man attpåtil betaler dyre penger for, å vite at Heinrich kan ha gjort noe dumt fordi han har en beef med arbeidsgiveren sin, blir for dumt.

Fem poeng til BMW som glemte å legge denne viktige metaverdien inn i sin nyeste premiumbil.