Kule urbanister

Først publisert i BilAutofil nr. 8-2023

Priser og data var riktige da bladet ble trykket, men kan ha endret seg siden.

Mini Cooper SE er den feminine tassen med rekkevidde nok til å nå ut til kafeene i den urbane sivilisasjonens randsone. Eller til å leke seg med på Rudskogen for å kjenne gokartfølelsen Alec Issigonis bygde inn i originalen så langt tilbake som i 1959.

Jeep Avenger ville jeg ikke tatt til Rudskogen. Historikken rundt navnet tilsier naturlig habitat i villmarken der flomvannet står langt opp på felgene og eieren camperer på bilens tak.

Får i ulveklær

Vel, jeg ville likevel ikke gjort det med Avenger. For her bedrar skinnet og den karakteristiske grillen. Selv med 20,1 cm bakkeklaring og ulike kjøreprogrammer for sand, gjørme og snø (i tillegg til normal- sport- og øko-program), gjelder det å holde seg unna dårlige traktorveier og fuktige elvekanter. 23 cm oppgitt vadedybde (!) opphever ikke forbudet mot å kjøre inn på flomstengte veier.

Så når Jeep har byttet ut den karakteristiske ur-jeepen som i de fleste av deres biler normalt ligger delvis gjemt i nedkant av frontruteglasset med et barn som ser mot stjernene i kikkert, overtar tydeligvis drømmene der virkeligheten slutter.

Jeep, men ikke for USA

Unnfanget hos Stellantis og født i Polen har denne elektriske SUV-en så lite slektskap med de amerikanske familiemedlemmene at den ikke tas til USA.

Produsert både med fossile drivlinjer og som elbil, øste europeiske motorjournalister bøttevis med poeng over Avenger og kåret den til Årets Bil i Europa i 2023. Elbilvarianten applauderes så høyt i Norge at de fossile variantene druknet på veien. De står med andre ord ikke i prislisten eller befinner seg i det norske modellprogrammet.

Retro-suksessen

Da BMW tok over Rover Group i 1994 og fikk Mini med på lasset, startet prosessen med å modernisere Mini-konseptet innenfor rammen av å være tro mot den opprinnelige ideen og samtidig ikke sette seg fast i retrofella slik det skulle vise seg at Volkswagen gjorde med Beetle. I 22 år har BMW nå produsert Mini, og enn så stor den lille bilen er blitt, går det fint an å gjenkjenne slektskapet tilbake til 1959. Å utvikle trinnvis slik VW bevisst har gjort med Golf, er den mest sannsynlige forklaringen på suksessen.

Årsaken til at vi kjører Jeep Avenger i duell med Mini Cooper SE ligger i at de begge er forholdsvis overkommelige i pris samtidig som de dekker mange transportbehov i nærmiljøet.

3,85 meter med sjarm

Mini scorer mer på sjarm og kjøreglede enn på rekkevidde og plass bak. Her gjelder å åle seg inn i det pinetrange baksetet. Foran, derimot, et det massevis av plass og det optiske bedraget den forholdsvis rette frontruten gir visualiserer mer plass enn det faktisk er.

I Maximise-varianten sitter man utmerket takket være forlengbare sitteputer og god nok sidestøtte til å bli holdt på plass selv med ganske friskt pådrag. Med et hjul i hvert hjørne, tyngdepunktet nærmest på asfaltnivå på grunn av batteripakken og 184 hk å dra på med er Mini utrolig morsom å kjøre, så underholdende at deler av testteamet ønsket seg til Rudskogen med bilen.

Knappehavet

Etter å ha satt seg godt til rette, er det bare å skue utover et knappehav som nesten kan måle seg med cockpit i et middels stort passasjerfly. Her er vippebrytere for kjøreprogramvalg, cruisekontrollavstand til forankjørende, antispinn, for å ha nevnt noen før blikket løftes til taket hvor hele fire brytere av samme type styrer taklyset og den femte der oppe åpner og lukker det fremre glasstaket.

I tillegg har bilen tydelige knapper og hjul for å betjene klimaanlegget. Informasjonen på den ganske store og runde dashbordklokken styres via et kontrollpanel og funksjonshjul på midtkonsollen. Alt betjenes uten å ta blikket fra veien.

Så om ikke dette er nok formidles viktig kjøreinformasjon på headupdisplayskjermen. Om jeg lengtet tilbake til knappeløse biler hvor alt skjermstyres etter en del mil i Mini? Ikke et sekund. Man blir glad av å sitte i en Mini allerede før den første meteren tilbakelegges. Deretter stiger humøret.

Bygger i høyden

Ikke det at nedturen til Jeep Avenger blir brutal, men kjøreopplevelsen heller mer mot at bilen skal dekke flere funksjoner og eksempelvis fungere som eneste bil for enslige og par, som en veldig grei nummer-to-bil i familien og til nød som hovedtransportmiddel for små familier.

Selv om den kun måler 4,08 meter mellom støtfangerne (Mini 3,85 meter), reddes innvendig plass i Avenger av byggehøyden. Utvendig måler Jeepen 1,53 meter mot Minis 1,41 meter. Bra sittehøyde over gulvet og god plass til føttene under stolene foran gir nok plass til beina i baksetet. 355 liter bagasjerom med gulv i to nivåer sørger for at bilen sluker 335 liter bagasje med baksetet oppslått og 1.250 liter når ryggene (40/60 splittet) legges ned.

TomToms naviverden

Til tross for mye hard plast, har Jeep i det minste klart å pakke interiøret på en måte som skjuler det billige i fiks utforming og friske farger som eksempelvis den gule lanseringsfargen på testbilen. Så får det heller være at to slappe gummimansjetter dekker ladekontaktene framfor hengslede og mer elegante, fjærbelastede lokk.

Så lenge klimaanlegget styres manuelt lever testteamet greit med forholdsvis logisk tilgang til innholdet på den lave og brede, men høyt monterte infotainmentskjermen med navi fra TomTom inkludert køvarsling, generelt oppdatert trafikkinformasjon og fotoboksvarsling.

Testteamet noterer også pluss for de mange oppbevaringsrommene inne i kupeen, ikke minst den lange hylla i midtkonsollen som utgjør halve bilens bredde.

Så til et irritasjonsmoment: går det ikke an å gjøre blinklysvarslerlyden litt mer dempet og diskret?

Kun forhjulsdrift

Avenger er ikke første Jeep med drift på én aksel, men den første som kun leveres tohjulsdrevet. Og det foreligger ingen offisielle planer om å introdusere firehjulsdrift. Med Jeeps image som bakgrunn vil det være mer pinlig å kjøre seg fast i snøen med en Avenger enn eksempelvis el-utgaven av Peugeot 2008, en av de mange bilene fra Stellantis som Avenger deler plattform med.

I likhet med Mini Cooper SE trekker heller ikke Avenger tilhenger, men trolig oppfatter potensielle Avenger-kunder det som et større minus enn de som sverger til Mini.

Avengers tekniske lest finner du igjen i biler fra Peugeot, Citroën, DS, Opel og snart også Fiat. Ikke noe galt i det, og etter oppgradering med ny motor og økt effekt fra 136 til 156 hk, gnistrer det litt mer av akselerasjonen. Men det forutsetter aktivering av sportsknappen. Stellantis er for tiden eneste bilprodusent som mener at 109 hk holder til normal elbilkjøring. Forbruket holdes lavere, man fristes ikke ut i like hasardiøse forbilkjøringer som elbilister med fire ganger mer motoreffekt, men kommer likevel mer enn raskt nok fram.

Hyggelig strømforbruk

Testforbruket skiller knapt de to. 12,7 kWt per 100 km testet vi Jeep til mens Mini forsynte seg med 12,9 kWt. Målt forbruk i ganske variert kjøring og sommertemperatur ligger for begges vedkommende godt under oppgitte WLTP-tall.

Den store forskjellen ligger i rekkevidde knyttet til batteristørrelse og i DC-ladefart. Her banker Jeep uten diskusjon Mini. Der Jeep Avenger godt kan tas med på langtur uten altfor lange ladestopp, trives Mini best i bymessige omgivelser med hjemmeladeren innen rekkeviddeavstand som for sistnevnte oppgis til cirka 225 km. Jeeps WLTP-rekkevidde oppgis til rundt 400 km.

(Testen fortsetter)

Lite batteri

Minis batteri begrenses til 32,6 kWt (brutto) mens Jeep har fått det oppgraderte Stellantis-batteriet på 54 kWt brutto (50 kWt netto). Begge bilene hurtiglades fra 10 til 80 prosent kapasitet på noe over 30 minutter, men lavere ladefart i Mini (maks 50 kW mot maks 100 kW) gir mer rekkevidde per ladet minutt i Avenger.

Fordi dagens elektriske Mini snart erstattes av ny med lansering på IAA tidlig i september, er det snart slutt på den hyggelige prisen på dagens modell hvor den svært godt utstyrte testbilen koster under 340.000 kroner ex frakt/levering. Startpris: 292.100 kroner gjør Mini til fjerde billigste elbil etter noen Nissan Leaf-modeller, Mazda MX-30 og MG4.

Da Jeep viste prisbildet for Avenger med start rett under 330.000 kroner til opp mot 400.000 kroner for toppmodellen, så dette fornuftig ut og i tråd med prisbildet på flere andre modeller på samme plattform fra Stellantis - og målt mot de litt større kinesiske konkurrentene. Men det var inntil Volvo gjorde prisen kjent på større og motorkraftigere EX30 med startpris på 312.000 kroner ex frakt/levering.

OPPSUMMERING

Ulike behov gjør valget vanskelig. Mini har klart mest sjarm, vekker fortsatt oppsikt selv etter mange år på veien, er morsomst å kjøre, best utstyrt og best å sitte i. Med mindre glatte flater og minimalisme står øverst på ønskelisten, fremkaller Mini et bredt glis så snart man setter seg inn i den. Rimeligere enn Jeep er den også.

Men valget av Mini forutsetter minimalt behov for å bruke baksetet og at lange turer med hurtiglading langs landeveiene ikke inngår i den hverdagslige bruken av bilen.

Jeep forsøker å balansere ulike verdier. Den byr på mer plass til folk og bagasje, kan transportere fem der Mini bare har plass til fire, og har grei nok rekkevidde for de fleste. Men det kan tenkes Jeep må tenke nøye gjennom prisbildet om de ønsker volum etter at lanseringsinteressen har lagt seg.

Likevel: Jeep vinner denne duellen fordi den dekker flere behov enn Mini.