Dallara får designhjelp

Dallara som startet med Ferrarier og senere var blant banebryterne hos Lamborghini har endt opp som verdens største konstruktør av ensetere. Monopol på Indybiler for eksempel.

Men de siste årene har han også vært produsent av en av de råeste to-seterne som finnes. Dallara Stradale.

Det er denne bilene studentene ved Istituro Europeo del Design har tatt utgangspunkt i når de har drømt seg frem til fremtidige Dallarer.

Studentene ved IED får et par skikkelig kick i løpet av studietiden sin. De gjør en rekke oppgaver i tett kontakt med bilfabrikker, og med tett oppfølging av fabrikkenes egne designere.

Og en gang hvert år får de en spesiell oppgave der forslaget blir bygget opp som en 1:1 modell og blir stilt ut der den kan vurderes av vanlige bilinteresserte og ikke bare av fagfeller.

Som regel ble forslaget vist frem på den årlige Geneve-utstillingen, men siden den nå er død dukker modellene opp helt andre steder.

I år på nettet.

Men til gjengjeld er innsatsen ganske uvanlig.

Seks karosseriforslag har elevene kommet opp med – alle med klare karakteristika. Eneste fellesnevner ser ut til at de har vært enige om at lav vekt er en God Ting.

Damocles 

Du ser det allerede på Damocles – det er den blå der man går opp i bilen gjennom hele panseret og frontruta som er løftet forover, akkurat på den første Stratosen.

Her sitter passasjeren bak føreren slik at det eneste tøvet du får med vektfordeling er i lengderetning. Ikke noe med en annen balanse når du får passasjeren om bord. Her tar ikke designet seg noen friheter, det er pakket tett rund personene og en firer på tvers der bak. Lett og kompakt er budskapet.

Equa

Equa nøyer seg med plass til en. Mindre enn fire meter lang og der den øvre delen av haloen som beskytter føreren er utformet som et struktur-element, samtidig som det er en viktig del av formgivningen.

Kan det gjerne være en mini-hyperbil der forbindelsen mellom fører og bil skal være så tett som mulig.

Type 3

Også opphengningen og karbon-chassiset brukes som design-elementer i Type 3-bilen. Sentral førerplass der du kan ta med deg en passasjer på hver side når du skal ha en track-days helg. Er det derfor den heter Type 3? Da må du også huske på å montere vingen bak, som du ellers kan legge igjen hjemme når du bare skal på kontoret.

Noen aero-detaljer åpenbart hentet fra enseters racere.

Vortex

De som tegnet Vortex, den svarte pilen, har også brukt synlige mekaniske elementer som estetiske detaljer. Også tre-rotors motoren har en tydelig posisjon i formspråket.

Det er nok tenkt mye på aerodynamikken her, og navnet på bilen tyder på at designerne ønsker seg virvler i luftstrømmen, men virvler som kan gjøre nytte. Med å stabilisere for eksempel.

Her påstås det også under 750 kg!

Supernova

En bil som tydelig er inspirert av Concorde, til og med når det gjelder fargen, er nok den mest ekstreme her. Supernova skal ha 800 hk, og en ramme av titan med vekt på ca. 900 kg.

Den har en litt spesiell funksjon – når man aktiverer Supernova-funksjonen kobler man ut absolutt alle hjelpe-funksjoner, nå er det bare rå krefter som gjelder.

Og førerens kvaliteter. 

Icaro

 Til sist har vi den svart-med-gull strømlinjebilen der du har en rekke aerodynamiske hjelpemidler. Noen av dem er aktive, under kjøringen.

Kanskje den mest spesielle av disse forslagene er føreren montert som en integrert del av bilen, der hans input også påvirker aerodynamikken.

Minner ikke Icaro litt om et insekt som flyr rundt med transparente vinger?

Prosjektet

Som så mye av det Dallara har gjort opp gjennom årene har vi igjen et eksempel på at akademia møter industrien.

På den ene siden har vi IED-studentens kreative frihet – med veldig få grenser. På den andre siden har vi Dallara og hans pragmatiske form for racerbilkonstruksjon.

Ikke noe overflødig, ikke et gram for mye.

Det er vel ingen som tror at noen av disse forslagene blir virkelighet, men det er felles prosjekter som dette som kan være med på å inspirere den andre siden av bordet.