Kia ACV concept
Kia ACV concept

Kia Avella / Ford Aspire
Kia Avella / Ford Aspire

Kia B-1000 Brisa pickup
Kia B-1000 Brisa pickup

Kia Besta
Kia Besta

Kia Bongo truck
Kia Bongo truck

Kia Brisa
Kia Brisa

Kia Capital
Kia Capital

Kia Carens
Kia Carens

Kia Carnival
Kia Carnival

Kia Combi bus
Kia Combi bus

Kia Concord
Kia Concord

Kia Cosmos bus
Kia Cosmos bus

Kias Fiat 132
Kias Fiat 132

Kia Grandbird bus
Kia Grandbird bus

Kia Joice
Kia Joice

Kia K303
Kia K303

Kia K2700
Kia K2700

Kia KMS-3 concept
Kia KMS-3 concept

Kia Magentis
Kia Magentis

Kia militær lastebil
Kia militær lastebil

Kia militær lastebil
Kia militær lastebil

Kia Pamax
Kia Pamax

Kias Peugeot 604
Kias Peugeot 604

Kia Potentia
Kia Potentia

Kia Pregio
Kia Pregio

Kia Pride
Kia Pride

Kia Rhino
Kia Rhino

Kia Rio
Kia Rio

Kia Sephia II
Kia Sephia II

Kia Shuma II
Kia Shuma II

Kia Spectra
Kia Spectra

Kia Sportage
Kia Sportage

Kia Sportage
Kia Sportage

Kia T-2000 3-hjuler
Kia T-2000 3-hjuler

Kia Titan E-2000
Kia Titan E-2000

KIA

Koreanske bilmerker har som oftest navn med en pompøs betydning, og Kia er intet unntak. Ordet betyr ”stiger opp av Asia”, noe som forsåvidt passer godt, tatt i betraktning den veksten Kia har vært igjennom i de senere år.

Publisert Sist oppdatert

Blant nyttekjøretøyene gikk det derimot fortsatt på dårlig skjulte Mazdaer, i begynnelsen av 80-åra kom bl.a. den 1-tonns lastebilen/ minibussen Bongo. Kia slo seg nå også sammen med Asian Motors, som for det meste bygde tyngre nyttekjøretøyer.

Egne personbilmodeller
Kia ønsket nå å finne en sterkere identitet på personbilutvalget, så i 1985 inngikk de også samarbeid med Ford i tillegg til Mazda. Frukten av dette kom året etter i form av Kia Pride. Den ble solgt i Japan og Europa som Mazda 121 og i USA som Ford Festiva. På nyttebil-siden kom minibussen Besta og de store lastebilene Rhino og Trade.

Pride fikk i 1987 selskap av den Mazda 626-baserte Concord og to år etter den lignende Capital, som i 1992 ble avløst av den 323-baserte Sephia. En cabriolet kom også på programmet, som for øvrig ble toppet med modellen Potentia. Den var utviklet fra Mazda 929 og kunne bl.a. leveres med 3-liters V6-motor. I 1994 ble Pride avløst av Avella, som fortsatt ble kalt Ford Festiva på noen markeder, i USA het den Ford Aspire.

Pride-produksjonen ble nå overtatt av Asia Motors. De fikk også bygget bilen på Filippinene samt i Vietnam, Tyrkia, Iran og Venezuela. I 1993 gikk Kia inn på det europeiske markedet, der tyske Karmann var blant dem som sto for byggingen av den nye firehjulstrekkeren Sportage. Den var basert på Mazda 121-plattform men hadde 2 liters motor.

Eksportvansker grunnet ufrivillig komikk
Både Kias navn og logo skulle vise seg å bli alvorlige hinder for Kias eksportambisjoner. Logoen var da som nå en rød oval med ordet Kia inni, men i sin opprinnelige utgave var i-en utformet som en rykende fabrikkpipe. I Sør-Korea var ikke dette noe problem, landet var stolt av sin voldsomt ekspanderende industri. Men i vesten var rykende fabrikkpiper synonymt med forurensning.

Selve merkenavnet Kia hadde ingen bedre virkning på eksporten til engelskspråklige land, der Kia er en dagligdags forkortelse for ”Killed In Accident”. Men i verden for øvrig var merkenavnet nå så innarbeidet at produsenten valgte å beholde det. I 1991 ble i stedet ”fabrikkpipa i logoen omgjort til en normal I, mens tverrstreken i A-en ble fjernet slik at den lignet på den som f. eks. Arbeiderpartiet bruker i sin logo.

Linken til Storbritannia ble forsterket i 1996 da Kia overtok Elan-produksjonen fra Lotus og puttet Rovers 2 ½-liters V6 i sin nye Credos. Toppmodellen var den store Enterprise. Fra nå av ble også Sephia bygget i Indonesia i et par år under navnet Timor.

Fall og gjenreisning
I siste halvdel av 1990-åra ble Sør-Korea rammet av en økonomisk kjempesmell, og Kia var blant de konserner som fikk krisa midt i fleisen. I april 1998 trådte storbedriften i likvidasjon, mens generaldirektøren på omtrent samme tid ble fengslet for økonomiske misligheter etter å først ha gått i dekning i månedsvis.

Konkursboet havnet på auksjon og tilfalt i oktober samme år –lykkeligvis – Sør-Koreas største bilfabrikk, Hyundai. De nye eierne fastslo at Kia-merket skulle få leve videre, med fornyet kapital, energi og teknologi og med sterkt forbedret kvalitet. Sephia ble umiddelbart avløst av Shuma og Clarus. Allerede påfølgende vår var de nye Carens og Joice ute i forretningene, mens MPVen Rio markerte inngangen til det nye millenniet. Den ble fulgt opp med Spectra og den store Hyundai Sonata-fetteren Kia Magentis i løpet av 2000. Det året kom også DaimlerChrysler inn som samarbeidspartner.

Fremtidsambisjoner
I dag er Kias økonomi sunnere enn på lenge og modellspekteret er bredt. Kvaliteten har gått fra ”typisk koreansk via ”nesten-japansk til ”så å si japansk bare i løpet av de snaue fem år siden Hyundai overtok. Selv om linjene i flere modeller fortsatt er ”veldig Østen har Kia kommet såpass i kapp med konkurrentene at merket har fått et godt fotfeste også i Norge. Bertel O. Steen tok norgesagenturet allerede i 1993, og det var nok ikke bare moro i de første årene, spesielt ikke i 1998. I dag er situasjonen en ganske annen, norsksolgt Kia nr. 10.000 ble ekspedert i desember 2001, og fremtiden ser nå både lysegrønn og rosenrød ut.

Fortsatt kan nok mange kunder ønske seg et sterkere identitetsskille mellom Kias og Hyundais modeller, men fordi de begge alltid har fulgt den typisk koreanske forretningstanke om at store salgsvolumer er et hovedmål, er det vel tvilsomt om vi får oppleve et statusskille av typen Volkswagen/ Audi eller Toyota/ Lexus fra den kanten. Det vi nok derimot får se, er en fortsatt heftig presentasjonstakt av nye modeller, noe som sikkert også vil bidra til å holde designere og konstruktører ved vestlige bilfabrikker våkne i årene som kommer. Kias uttalte mål er å bli blant verdens fem store bilprodusenter i løpet av få år. Hvis butikken fortsatt vil bli styrt like aggressivt som i dag, vil vi bli ganske forbauset om de ikke greier å nå det målet.

Powered by Labrador CMS