Alternativ søndagskveld i München

Vi er altså inne på en forholdsvis konvensjonell europeisk bilutstillingsrunde igjen, det eneste nye er at Frankfurt er flyttet til München og at München har flyttet mye utendørs.

Men noe er ved det gamle: de etablerte produsentene skal være gjestfrie overfor pressen, kvelden før pressedagen.

Spesielt er Volkswagen-gruppen tilbake i det gamle sporet igjen med sin Gruppe-kveld. Ikke like pompøst som før, regner jeg med, men det er klart – det kan bli ganske omfattende når alle merkevarene skal presentere sitt.

Spesielt trist denne gangen var det nok at Ducati – tradisjonelt det beste innslaget, sammen med Lamborghini – mistet sine beste førere i Barcelona søndag og måtte overgi to pallplasser til Aprilia.

Opel får en ny nabo

Men glem det, jeg var ikke der og husker fremdeles Group Evening i 2015 da Gruppen virkelig var på maktens høyeste tinde og oppførte seg slik også. Og på veien hjem hørte jeg på bilradioen nyheten fra USA som introduserte Dieselgate – en svindelhistorie som formet om hele verdens bilindustri.

Jeg lurer på om noen snakket om den i kveld?

Entusiasmens høyborg

Men det var ikke mye dystert der jeg var, bortsett kanskje fra hos de som inviterte. Faktisk hadde to produsenter lagt en hyggelig informasjonskveld til noe som heter Motorworld. Som er en av disse tyske innretningene der man tar et gammelt, enormt fabrikklokale og lager et entusiast-senter av det.

Avbrekk fra IAA

La meg si det sånn: det var ikke lett å holde oppmerksomheten konsentrert rundt det vi ble fortalt, det var ganske mye annet å se på og bli kjent med der.

Tenk deg kremen av merkeforhandlere, Königsegg, Alpine, Zenvo. Bugatti, McLaren og mange andre sammen med kremen av bruktbilforhandlere i den edle enden, og private eiere som stuer bort bilene sine her i glassgarasjer i tre etasjer.

Du ser biler du hadde glemt bort, bb sine vulgære pimpede Porscher for eksempel – i dag er de bare herlige, Brabuser du ikke trodde eksisterte, konseptbiler fra Opel og Italdesign som på en eller annen måte har sluppet ut i det fri og biler du ikke ante eksisterte – Boldman anyone?

Ikke gamle biler, en Bugatti fra tredve-tallet var vel det eldste, men masse 50- og 60-tall, og selvfølgelig flunkende nye – det sto sågar en rød Fisker der på en dreieskive. Og i alle størrelser, fra en knøttliten Vespa på fire hjul til en enorm etterlikning av det villeste Saoutchik hadde gjort, med noe V12 under panseret. Med skilter på.

Stinn brakke

Mange tusen publikummere på en søndag som egentlig burde vært konsentrert om sopp og tyttebær, og det var et aktivt publikum med gjennomkjøring av «dagens bil» konkurrenter. Finnes det ikke fotografier med lydspor?

Og den store parkeringsplassen er ofte like spennende som det du finner bak murene.

Selv med 12 meter under taket – eller kanskje derfor – låter det som kirkemusikk. Eller for å si det på en annen måte, ikke noe åpenbart spor av Elbilforeningen der.

Jeg har ikke tenkt å gi noen inngående anmeldelse av stedet. Også fordi jeg står i fare for å gjenta meg – jeg har jo snakket om noen av disse før, selv om de kanskje hadde andre navn og har konka en gang eller to i mellomtiden.

Men du finner dem faktisk mange steder nå, de har utviklet seg til lokale entusiast-hub’er og selv om du ikke er veldig interessert i bilene, så har jeg alltid erfart at de har restauranter med god mat.

Så jeg overlate bare en bunke bilder til redaktør Ringen, så ser vi hva han gjør ut av det.