De forskjellige Formel-klasser

Formel 1, sirkuset over alle, er et mesterskap med biler som har motorer på rundt 800 hk, begrensningen er imidlertid at motorene maks kan ha 10 sylindere med et totalvolum på inntil tre liter, og de kan ikke ha turbomating. Mye av utviklingen i Formel 1 ligger i chassisene og aerodynamikken som er opp til hvert enkelt team, ifølge spesifikasjoner utstedt av FIA, det internasjonale bilsport forbundet. Foran hver runde i F1-mesterskapet kommer ingeniørene med nye genuine løsninger som minsker luftmotstanden eller øker marktrykket, dersom det er påkrevet, som for eksempel i Monaco. De rikeste F1-teamene, som Ferrari og McLaren, har årlige budsjetter på drøyt 2 milliarder for å perfeksjonere to racerbiler for sine håndplukkede førere.

I Formel 3000 er forholdet et helt annet. Der stiller alle førerne med samme bil og samme motor. Den eneste forskjellen er oppsettet, da er det opp til hvert enkelt team og fører å optimalisere bilen i forhold til banen. Bilene har 3-liters motor, yter rundt 380 hk, og alle kjører på samme type dekk.

Formel 3 har de siste årene vært rugekassen for Formel 1. Vi nevner førere som Jenson Button og Giancarlo Fissichella, som begge har gått direkte fra Formel 3 til Formel 1, og flere er på gang. Blant disse nevner vi Tomas Schekter (sønn av tidligere verdensmester Jody Schekter fra Sør-Afrika, den siste som vant fører-VM for Ferrari) og A. Pizzonia. Begge er aktuelle for et sete i F1 neste år. F3-bilene har 2-liters motor og yter i Norden ca 180 hk, mens de i England og Tyskland henter ut ca 220 hester av de samme bilene. Forskjellen ligger i luftinntaket.

Her hjemme kjøres det både norsk og nordisk mesterskap i F3, og blant norske utøvere finner vi to navn, Pål R. Eidsvold og Joachim Johnsen. Pål var nylig i England og vant et løp i den britiske ARP-serien på Brands Hatch, blant likeverdige utøvere.

Formel Ford er selve inngangsklassen. Bilene har en 1600 ccm motor og yter om lag 120 hk. I Norge og Norden for øvrig kan man starte Formel Ford trening ved en alder av 16 år, noe som gjør denne klassen svært populær. Som et eksempel nevner vi at Jenson Button ble britisk mester i Formel Ford før han avanserte til Formel 3. En nordmann som har gjort seg bemerket i dette mesterskapet er Hans Martin Hallberg som nok kommer sterkere tilbake senere.

De andre merkemesterkapene er dårlig dekket i Norge, men drar du til England, Frankrike eller Tyskland finner du konkurranser som ikke er beskrevet her. Og ønsker du å starte din egen racingkarriere her på berget, så er rådet å starte med gokart, og det har vi gode treningsforhold for!! Ta en tur til Rudskogen Motorsenter eller Våler-banen.

Av Terje Ringen – Bilnorge.no