Opel Vectra 1.9 CDTI Cosmo Aut.

Veteranen synger på siste verset, men bærer alderen godt. Bagasjeplassen er imponerende.

Publisert lørdag 02.08.2008 - 13:37 Sist oppdatert onsdag 28.01.2009 - 15:41

Opel Vectra stasjonsvogn var med i test hos oss allerede i nr. 7/8 i 2003, og bilens utvendige design bærer så absolutt preg av å ha levd en stund. Interiøret er mer tidløst, men bruken av grå hardplast i dashbord og instrumentpanel vil være langt mindre dominerende når Vectra blir avløst av nykommeren Insignia mot slutten av dette året.

Førermiljøet er oversiktlig, sidestøtten i setet er akseptabel, og det er lett å finne en behagelig sittestilling selv om setene er i hardeste laget. Fothvileren for venstrefoten er eksemplarisk, og det samme kan vi si om sidestøtten som høyrebenet får mot midtkonsollen.

Det er rommelig plass både i kupeen og bagasjerommet på Vectra. Bilen har en høyst tradisjonell bagasjerom- og bakseteløsning, men den lange akselavstanden gir seg utslag i god benplass i baksetet – selv om det er et stykke opp til Mondeo på dette punktet. Det er for eksempel ingen problemer med å få plass til barnevogna her i Vectra når alle fem setene er i bruk, noe som ikke er like lett i Avensis.

En stor fordel med Vectra stasjonsvogn, bokstavelig talt, er muligheten for å laste inn lange kolli. Riktignok hører nedfellbar rygg på høyre forsete med til tilleggsutstyret, men for en drøy tusenlapp ekstra kan du laste inn gjenstander som er 2,9 meter lange (eller mer hvis de kan legges opp mot frontruta). Det nye gulvteppet kan altså fraktes tørt hjem i regnvær.

Vectra har den nest sterkeste motoren i dette selskapet, noe den sørger for å vise i testøvelsene – men det er ikke dramatiske forskjeller. Som hos fire av rivalene har Vectra automatgearkasse, en kombinasjon som både er harmonisk og forholdsvis gjerrig. Selv om forskjellene er små, viser Vectra seg som den minst tørste av de automatsjaltede testbilene.

Styringen er presis, men ikke utpreget kontant eller sportslig. Hjulopphenget og fjæringen gjør en fullt ut kapabel jobb på de fleste underlag, men regn med at slag og vibrasjoner kjennes og høres når skarpe tverrskjøter passeres. I utstyrsversjon Cosmo er Vectra langt mer komfortabel enn i Sport-utgaven som vi kjørte i en tidligere test.

Komforten er bedre enn i Accord, men noe dårligere enn i C5, Mondeo og Mazda6. Støynivået er heller ikke sjenerende, desibelmåleren viser tall som ligger midt på treet i dette laget, men det er en romlestøy som murrer i bakgrunnen på rufsete asfalt.

Ekstrautstyret på vår bil beløper seg til 80.000 kroner, hvorav de største postene er lydanlegget med navigasjonssystem og ni høyttalere, "OPCLine "-pakke og komfortpakke for forsetene.

FØRERMILJØ 6,2
Tradisjonelt, funksjonelt, oversiktlig. Hardplastpreg.
PLASS I KUPÉ 8,0
Blant de bedre, god benplass.
BAGASJEPLASS 7,0
En av de bedre, utmerket lastelengde og -bredde.
KOMFORT 6,6
Grei på både sitte- og kjørekomfort. Bra på støy.
PÅ VEIEN 5,9
Plasserer seg midt i feltet her.
MOTORYTELSE 7,0
Relativt sterk, men på det jevne i akselerasjon.
FORBRUK 8,0
Normalforbruk på det jevne, relativt gunstig testforbruk.
SIKKERHET 7,0
Fire EuroNCAP-stjerner med god poengscore.
PRIS 7,5
Pris midt på treet blant de med automatgear.
UTSTYR 7,0
Ikke imponerende basis, full pakke drar opp prisen.
SUM 72,2
Poengene gjelder kun for denne testen og kan ikke overføres til andre tester.