Zagatos Villa d’Este-Maser

Dette blir nok den bilen som kommer til å samle flest måpende beundrere på årets Villa d’Este (bortsett fra BMWs egen konseptbil da, man må jo være høflig mot vertskapet).

Her har Zagato gått tilbake i bøkene og funnet frem en av sine største ikke-suksesser, som de har brukt som inspirasjon til årets trekkplaster.

Il Mostro kalte mekanikerne den da den ble skapt i 1957, da må jo selvfølgelig kalle årets versjon akkurat det samme.

Historien er grei. Stirling Moss hadde ikke lenger noe sete hos Mercedes, for de hadde parkert etter at nesten 100 døde på le Mans i 1955 da Pierre Leveghs Mercedes dro så skikkelig av.

Han hadde tidligere hatt tette forbindelser med Maserati og nå ville han bygge en sikker vinnerbil for Le Mans. Han fikk tak i Fangios gamle 450 S fra Argentina, men den var åpen og Moss skulle ha en strømlinjecoupé. Så han tok med seg den gamle haugen og gikk til Zagato for karosseriet. De skissene og instruksene han etterlot seg der var såpass klare at dette ikke var noen jobb for italienske stilister. Her trengte man åpenbart hard vitenskap.

De ringte Frank Costin, broren til Mike – han med CO’en i COSWORTH – som tegnet en skikkelig Kamm-hekk coupé. Han hadde et visst renommé som aerodynamiker, han hadde gjort Vanwalls F1-bil og for eksempel Lotus 11, men problemet hans var at selv om ting så veldig strømlinjet ut, var det ikke alltid det de var.

Dessuten bød de veldig ofte på andre problemer, som for eksempel for lite kjøleluft til motor og brems.

Nå fikk riktignok Maseren og Moss (som kjørte sammen med Harry Schell) sjans til å vise at dette ikke var så galt. Etter noen timer lå han på andreplassen, bak en åpen 450 S – men før halvkjørt løp var begge disse parkert.

Etter det fikk bilen et greiere landeveiskarosseri og lever, for alt jeg vet, på jåleloopen fremdeles, Amelia Island, Pebble Beach, Goodwood o.s.v.

Men det som er litt morsomt nå er at denne nye versjonen, som sveitsiske Stephane Schwarz har stått for, er designet for gategodkjenning og skal bygges i fem eksemplarer. Ikke overraskende kan Zagato også fortelle at alle fem allerede er solgt. (Ingen til USA forresten, det er kanskje noen krav denne bilen ikke møter).

I motsetning til originalen har Zagato også bygget chassiset her. En karbonfiber-celle danner basis der en tørrsump V8 er hengt på foran og en seks-trinns transaksel henger der bak. Ikke alt for ekstreme dekk på 19 tommere gjør sitt for utseendet

Originalen gjorde 320 km/t – det er ingen grunn til å tro at «Hommagen» er slappere.

Alle fem skal leveres til samlerne sine før året er omme, slik at det hele skjer på innsiden av det såkalte 100-årsjubileet til Maser.

Hvor mye de koster?

Aner ikke. Men da jeg spurte Schwartz om noe tilsvarende for et par måneder side sa han at “det er ingen tradisjon for at konseptbiler fra Zagato skal koste mer enn en million euro”.

Det er med andre ord mye som tyder på at den slik investering kan begynne å forrente seg solid etter bare fem-seks år.