Disse bygger Mazda MX-5 med 525-hesters V8-motor

Flyin’ Miata er navnet på et selskap i USA som i lang tid har tatt for seg ombygginger og tilpasninger av Mazdas populære MX-5 – eller Miata da, som den heter i USA.

Og de klarte selvsagt ikke å la seneste generasjon MX-5, ND, få fred heller.

Prosjektet startet med at FM-gjengen hadde en ND-Miata uten motor stående på bukk i lokalene sine i Palisade, vest i staten Colorado. Når den først sto der, måtte de jo bare «sjekke litt» – og plasserte en motor-mal i plast nedi motorrommet.

Den passet. Strengt tatt er ikke en V8-motor så mye større enn en rekke-firer. Begge er «fire sylindre lang», men åtteren er naturligvis litt bredere.

Så begynte den virkelige moroa: Monteringen av en ordentlig motor.

Siden plastikkmotoren var en LS3-kopi, passet det jo fint å bruke denne for «the real thing» også. Først sjekket de at en faktisk motor også ville få plass, uten å faktisk montere den, før de satte i gang med den ordentlige prosessen.

Noen små justeringer og modifiseringer i chassiset måtte til – men overraskende lite.

Moderne biler har mye elektronikk som sender informasjon frem og tilbake mellom sensorer, hjerner, skjermer og lamper – og det selv i en såpass «enkel» bil som MX-5. Derfor måtte en custom CANBus-boks monteres for å oversette signalene mellom Mazda-elektronikken og GM-elektronikken.

Originalt har ND-Miataen elektrisk servostyring. Den store elektromotoren ville kræsje med LS3-motoren – så Flyin’ Miata byttet ut hele systemet med et tradisjonelt hydraulisk system.

Fra fabrikk har en MX-5 vektfordeling på 52:48 foran:bak, noe man skulle tro ble dramatisk endret med en svær V8-er under panseret.

Ifølge Flyin’ Miata har derimot deres ND 53:47. Med andre ord; nærmest identisk vektfordeling. Litt av dette skyldes plasseringen av batteriet, som etter modifiseringen er å finne i bagasjerommet. En hovedstrømbryter er plassert ved siden av, og terminal-kobling plassert under panseret for å kunne åpne bagasjelokket dersom batteriet er flatt.

Totalvekten på bilen er ca 115 kilo mer enn standardbilen, med totalvekt på omtrent 1180 kilo.

Den store motoren har heller ikke gjort noe med bilens aerodynamikk. Panser og øvrig karosseri er uendret, det samme er bakkeklaring og den flate undersiden av bilen.

Med større motor og økt vekt må også bremsene oppgraderes. 6-stemplers Wilwood-bremser biter seg fast i 327 mm bremseskiver. Og selv om bremsene er store, er de lette. Drøyt halvannen kilo forsvinner i uavfjæret vekt på hvert forhjul.

Resultatet av alt dette? Et 525-hestekrefters monster av en roadster.

Dette er ikke noe Flyin’ Miata gjør bare for moro. Det er også business. Det vil si; de kan gjøre den samme jobben for deg. Konverteringen koster mer enn selve bilen – 49.995 amerikanske dollar (ca. 411.000 norske kroner) – men alt arbeidet som ligger bak er ikke billig.

Norske avgifter har jeg ikke turt regne på, men om du ønsker det kan Flyin’ Miata skaffe selve bilen også.

At ombyggingen er ordentlig gjort ser man for eksempel på instrumentpanelet; hvor alle de originale klokkene fortsatt er i drift. Det eneste som ikke fremstår som originalt er antispinn – som ikke er tilgjengelig etter ombyggingen i det hele tatt.

Standardpakka har «bare» 430 hestekrefter. For 525-oppgraderingen tar de 1780 dollar ekstra.

Flyin’ Miata har allerede fått inn en Miata RF (den med det foldbare ståltaket), og sier konverteringen er akkurat lik der.

Etter ombyggingen kan en LS3-Miata-eier skryte av blant annet:

• 0-100 på godt under fire sekunder – kanskje ned mot 3,5!
• 6-trinns T56 Magnum manuell girkasse
• LS7 clutch og svinghjul
• AAM-differensial fra Camaro
• Drivaksel i karbonfiber (koster 520 dollar ekstra)
• Dobbel-eksos med livstidsgaranti

Og Fiat 124 Spider? Ja, Flyin’ Miata tar seg også av den – med akkurat samme konvertering. På sikt vil de kalle prosjektet Flyin’ Spider.

Skulle du få lyst å se hva Flyin’ Miata kan gjøre med din MX-5 – uansett hvilken generasjon det måtte være – eller bare se arbeidsloggene for de forskjellige bilene; sjekk flyinmiata.com.