Rekord i vraking

156.522 norske kjøretøyer ble vraket i 2013. Det er om lag 35.000 flere enn året før, ifølge en oversikt fra Toll- og avgiftsdirektoratet

– Fra nivåer på om lag 100.000 kjøretøy i 2009 og 2010 økte vrakingen her i landet fra 2011. Med fjorårstallene forsterkes denne utviklingen, sier Eirik Sannes, avdelingssjef i Avdeling for vektårsavgift og vrakpant i Tollregion Midt-Norge.

Trenden har forsterket seg gjennom hele 2013.

– Etter første halvår var det vraket 8.800 flere kjøretøyer enn tilsvarende periode året før. Ved inngangen til september hadde forspranget på 2012 økt til nær 17.000 kjøretøyer. Så dette er en bratt og entydig kurve, sier Sannes.

Mer lukrativt å vrake
To omganger med økning i vrakpanten kan ha virket motiverende på mange, tror bransjefolk. I tillegg er det gode tider i Norge slik at mange tar seg råd til å kjøpe en nyere og bedre bil.

– Panten økte først med en 500-lapp fra forrige årsskifte, og så med ytterligere 500 kroner fra 1. juli i fjor. Nå er det 3.000 kroner å tjene på operasjonen, og det gir utslag, sier Lars Fallmyr i Bilgjenvinning AS.

Selskapet tar hånd om cirka to tredjedeler av alle vrakede biler i Norge, og eies av Ragn-Sells AS og Hellik Teigen AS.

Vanligvis vrakes det flest biler i første halvår. Nå forbereder gjenvinningsbransjen seg på enda en travel vårsesong.

Viktige datoer
– Folk som vurderer å sende bilen på skraphaugen bør gjøre det før 20. mars. Da får de fritak for årsavgiften, og får den refundert hvis den allerede er betalt, sier Fallmyr.

Hvis bilen vrakes mellom 21. mars til 30. juni, slipper man unna med halv årsavgift.

– Det er mange som er klar over disse skjæringsdatoene. I mars mottar våre samarbeidspartnere inntil tre ganger så mange kjøretøy til vraking som i en gjennomsnittlig måned. Også i juni ser vi en topp, sier Fallmyr.

Positiv utvikling
Gjenvinningsbransjen mener det er positivt at takten i skrotingen ser ut til å øke.

– Den norske bilparken er gammel. I tillegg finnes det fortsatt mange avskiltede vrak på gårdsplasser og ute i naturen. Disse bør saneres av miljøhensyn, sier Bente Åsen Sørum, markedsdirektør i Ragn-Sells.

Selskapet har mottaksanlegg for vrakbiler i Stokke i Vestfold, Moss og Sarpsborg i Østfold, Kongsvinger i Hedmark og Skjerkøya i Telemark.

– I fjor økte mottaket ved anleggene våre med rundt 12,5 prosent. Vi er forberedt på at denne utviklingen kan fortsette også i år, sier Åsen Sørum.

Når en skroteferdig bil leveres blir alle skadelige væsker og miljøskadelige deler fjernet og håndtert forsvarlig. Deretter fraktes vraket til et fragmenteringsverk hvor det blir malt opp.

De siste årene har biloppsamlerbransjen gjennomført omfattende miljøtiltak, og alle biler som kommer inn til biloppsamlingsplasser blir forskriftsmessig miljøsanert.

Strengere EU-krav
Gjenvinnings- og gjenbruksgraden på innleverte bilvrak er i dag på 85 prosent. Målet er at dette tallet skal opp til 95 prosent i 2015.

– Dette er en forpliktelse norske myndigheter har overfor EU, gjennom EØS-direktivet. Kravet vil gjelde i hele EU og EØS-området, sier Tor Alm, styreleder i Norges Biloppsamleres Forening (NBF).

En økende bekymring i bransjen er at flere aktører unnlater å plukke ut brukbare bildeler som kan gjenbrukes som reservedeler. Dette er en problemstilling NBF nå setter fokus på.

– NBF anslår at drøyt en fjerdedel av alle innsamlede biler går rett til fragmentering uten at deler plukkes av. Dette er meget betenkelig i og med at gjenbruk er det viktigste miljøtiltaket i denne prosessen, sier Alm.

NBF har tatt opp problemstillingen med Miljøverndepartementer og Miljødirektoratet.

– Vi har bedt om at forskriftene endres slik at alle som tar imot biler for vraking må plukke ut brukbare deler og selge disse. En slik forskriftsfesting er også mer i tråd med EUs direktiv på dette området, sier Alm

Øker sikkerheten
Han peker videre på at gjenbruk er det viktigste temaet for EU når det gjelder innsamling av brukte biler.

– Derfor er det viktig at alle nordmenn som ønsker å være miljøbevisste leverer bilen til godkjente biloppsamlingsplasser som videreselger deler, hevder Alm.

Som er siste ledd i miljøsatsingen, har Norges Biloppsamleres Forening økt sikkerheten ved kjøp av brukte bildeler.

– Det er store miljøgevinster ved å gjenbruke bildeler. For at kjøpet skal være enda sikrere for kundene, har vi i samarbeid med et svensk forsikringsselskap utviklet en forsikringsordning ved kjøp av brukte deler. Det forutsetter imidlertid at kunden benytter godkjente bildemonteringsbedrifter og godkjente verksteder, avslutter Alm.