Bilmoro bak fasaden

Det er klart Automechanika først og fremst er Euro 6, gripevennlige tenger, elektroniske hjelpesystemer og høyvitenskapelig skadeutbedring.

Og masse penger.

Dette er en utstilling som kom i stand fordi bilfabrikkene plutselig bestemte seg for ikke å vise seg frem i Frankfurt i 1971. Det var en eller annen krise på gang.

Messe Frankfurt trengte å fylle opp med noe, og så var det en som fikk den glitrende ideen å samle det som er enda viktigere enn biler, nemlig det og de som får bilene til å trille.

Den har vokst seg enorm – etter tre dager er jeg fremdeles ikke gjennom det hele, og det finnes avleggere av den på 15 forskjellige steder rundt i verden.

Og selvfølgelig har jeg masse stoff til publikasjonene våre der slikt hører hjemme, men tro ikke at det ikke finnes mat for de av dere som ikke syns rutelim er det mest spennende i verden.

Øst møter vest

Helt utrolig å møte en vaske-ekte Barkas, svenskregistrert, men selvfølgelig opprinnelig DDR – på vei hjem til gamlelandet.

Barkas B1000, totakter transporter med vanvittig høy lastekapasitet og luktet virkelig ille der den putret av garde på Demokratiets kullbaserte bensinerstatning. Og med virkelig personlighet.

Slike møter blir vi glade av.

Satser på ungdommen

Men det er viktig å presisere at utstillingen er veldig flink til å ta seg av ungdom. Det er mange «levende» stands der man kan prøve evnene sine, og ikke minst begynner det å bli en kjempeinteresse for å verve folk til å jobbe med eldre biler.

Ikke som veteranbilhobby, men for å ta seg av de såkalte Youngtimers – ofte yngre enn 30 år. Dette er blitt en meget spennende del av det store bilbransjefellesskapet, og bransjen er desperat etter folk som vil skru på en forgasser igjen.

Det finnes også skoler der du kan lære gammeldags karosserimakeri, du kan lære dekorasjonslakkering og du kan bli gammeldags bilelektro-type. Kompetansen finnes der fremdeles, men nå er det plutselig blitt viktig at den kan formidles videre.

Verkstedgleder

Et firma som startet med det som mange nok karakteriserte som Lurium, men som har slått seg opp til å bli en av de virkelig seriøse tilbydere av smøremidler og kjemikalier. Nå er de ute på nye områder også, miljøvernkjemi er en ting, rutemontering er en helt annen.

Dønn seriøse, samtidig som de vel er de siste som fremdeles utgir den type kalendere som burde være fast inventar på ethvert 2 ½-manns verksted. (Hvis du ikke forstår hva jeg snakker om, finner du den her).

Nå må jeg tilstå at dette er ikke helt min smak (jeg syns de ser så retusjerte og shoppa ut at de ligner avatarer fra en eller annen fremtidsfilm), jeg foretrakk det uttrykket man fant på Christ (vaskemaskin) -kalenderne for år tilbake. Men det er lenge siden det har kommet noe slikt derfra. Så nå har vi altså Pirelli og denne å velge mellom.

Attraksjon

Men det var ikke det morsomste. På standen hadde de en fotograf som tok bilde av deg sammen med to søte damer. Fnisete læregutter og grav alvorlige eldre koreaner sto i kø for å bli foreviget.

Jeg er sikker på at når de ser på bildet etterpå drømmer de at de sto der sammen ned to av avatarene.

Mye rart på en bransjeutstilling, men dette var nok det mest geniale.