-
Møller Bil Trondheim:
Salgskonsulent nybil Audi
-
RøhneSelmer AS:
Operativ Salgsleder
-
Bilia Norge AS:
Konserncontroller
-
byMEDHUS AS:
Detailer / bilklargjører
-
Car-O-liner Norge AS:
Operational Manager
-
Axess Logistics AS:
Key Account Manager - Transport og Logistikk
-
Møller Bil Kokstad:
Produksjonsleder
-
Møller Bil Bryn:
Kundefrontmedarbeider
-
Møller Bil Kalbakken:
Nyttekjøretøyselger
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Møller Bil Stjørdal:
Servicemarkedssjef
-
Bertel O. Steen Tønsberg:
Kundeansvarlig
-
DRIVE Mobility AS:
Leder salg og support
-
Werksta Bergen Fana:
Bilmekaniker
-
Porsche Center Asker & Bærum:
Servicerådgiver
-
Møller Bil Skadesenter Alnabru:
Bilmekaniker og PKK kontrollør
-
Werksta Bergen Fana:
Bilskadereparatør
-
Werksta Bergen Fana:
Billakkerer
-
Bærum Bilverksted AS:
Bilmekaniker/Teknisk leder/Kundemottaker
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Werksta Kristiansand:
Bilskadereparatør
-
Toyota Sarpsborg og Halden:
Salgskonsulent
-
Bertel O. Steen Tønsberg:
Hjulutrustningsarbeider/ mekaniker
-
Namdal Bilskade AS:
Bilskadereparatør
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Den utrolige Porsche 908
Porsches 908 var konkurransedyktig i nesten 20 år. At den har havnet i skyggen av 917, er svært urettferdig. En ny bok retter opp litt av dette.
Er du en av de få som har sett kultfilmen ”Le Mans”? Da vet du kanskje også hva en Porsche 908 ”Flyndra” er.
Dette var en bil eid av Columbia Broadcasting System, som Steve McQueen hadde kjørt til en andreplass på Sebring i 1969 sammen med Peter Revson. McQueen hadde fått CBS til å backe en film som skulle dreie seg om Le Mans.
Filmen, som ble en skikkelig flop, og som hadde kanskje 20 linjers dialog til sammen, dreide seg hovedsakelig om massive Porsche 917 korthekker i Gulf-blått&oransje og om et kobbel ildrøde Ferrari 512.
Men uten Flyndra hadde man ikke fått til den ekte racingatmosfæren som gjennomsyrer denne filmen. Denne bilen var det som ble utstyrt med kamera på alle kanter og sendt ut i krigen midt blant alle de som virkelig sloss om seieren det året.
Den ”lille” 908-bilen ble kjørt av Porsche-veteranen Herbert Linge – helt siden 1943 hadde han vært testfører for Ferdinand Porsche, med Jonathan Williams som co-driver.
Bilen var ikke offisielt deltaker, men fikk allikevel lov til å boltre seg der ute, og den var så vanvittig rask at dersom den hadde vært deltaker, hadde den endt på 8. plass. På tross av at den var inn og ut av depotet ofte flere ganger i timen for å bytte filmkassetter eller justere kameraene.
908 var på mange måter lillebroren til den vanvittige 917. Akkurat samme problemene med cutting edge aerodynamikk (Møt Mr. Ustabil!) og alt det som var resultat av en vanvittig kamp om å bygge lettvekt (det var unge Porsche-barnebarn og superingeniør Ferdinand Piëch som sto bak begge prosjektene) som hos den store modellen, opptrådte hos 908 også. Men heldigvis ikke med like mange fatale resultater.
Og siden 917 var bilen for de store, åpne baner der rå bulldozermuskler virkelig ble honorert, men som snublet i sin egen skjørtekant så snart vi begynte å snakke korssting-løyper som Targa Florio, ble 908 bilen for feinschmeckerne, mens 917 for all tid er en sementert del av Lyn&Torden æraen.
Den første 908 var basert på allerede gamle 907 og dukket opp i januar 1968. Allerede på Nürburgring i mai hentet bilen sin første seier.
Lange og korte, coupé eller åpen, turbo eller vanlig åndedrett, helt frem til slutten av 80-årene så du disse bilene mene ramme alvor i konkurranse med de beste.
Og bak rattet fant vi folk som Brian Redman, Jo Siffert, Leo Kinnunen, Vic Elford, Gerhard Mitter, Hans Herrmann, Gerard Larousse, Rolf Stommelen, Reinhold Joest, Masten Gregory og Steve McQueen – en liste lang som et godt år, alle plukket fra øverste hylle.
I dag er bilen en av de virkelig ettertraktede klassiske racingbilene, og stadig ”nye” dukker opp i eksellent stand. Da er det jommen på tide at noen fester boken mellom to stive permer også.
Og nå er det gjort. Opprinnelig på tysk, et samarbeid mellom fem personer som både er gode Porsche-kjennere og har god kunnskap om perioden disse opptrådte i. Dessuten kan de skrive, og det er ikke alltid tilfelle med forfattere.
Nå er boken oversatt til engelsk av Peter Albrecht. Navnet tyder på at tysk har han ingen problemer med.
Om det er hans utmerkede engelsk eller at Veloce for en gangs skyld har hatt god rewriting, aner jeg ikke – det er en lettlest bok, med masse gode detaljer og ingen åpenbare blundere.
Hvem som vil ha glede av denne? Alle som vil føle sportsbilracing i den seriøse enden av skalaen, fra 70-årene på kroppen. Alle som er opptatt av Porsche. Og alle som simpelthen har lyst til å få en følelse av hva de snakker om, gubbene, når de påstår at alt var bedre før.
PS!
Boken har forresten ikke glemt bort noe som kunne blitt den mest spennende Q-car i historien.
Det varte ikke mange måneder etter at den første 908 samlet laurbær, før Ferdinand Piëch, racing-konstruksjonssjefen, tok en av de 300-hesters ved 8.200 omdreininger 3-liters flat-åtter racermotoren, og fikk den til å passe perfekt i den 914.
Den var imidlertid litt hårete, så han trimmet en annen ned til 240, la den i en sølvgrå 914, fikk skilter på den og forærte den til onkel Ferry Porsche på hans 60-års dag.
FAKTA:
Tittel: Porsche 908 – The long distance runner
Forfattere: Jörg Thomas Födisch, Jost Nesshöver, Dieter Rossbach, Harold Schwarz, Rainer Rossbach
Utgiver: Veloce Publishing Ltd. www.veloce.co.uk
ISBN 978-1-84584-201-7
Innhold: 240 sider / 336 bilder
Pris: £45,00 + porto